STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Sentrums utvikling Del II Historisk utvikling 1920 - 40 Stagnasjon og omstilling Byens hovednæring, hermetikkindustrien, fikk alvorlige vansker alt i 1918, og kom til å slite tungt i hele mellomkrigstiden. Det samme gjaldt dens hjelpeindustrier samt, en viktig bransje som skipsbygging. Industrien mistet i denne perioden effekten som vekstmotor for bysamfunnet. Stavanger var den av de store byer som fikk sterkest føling med periodens økonomiske vansker. Folketaller steg bare fra 44.000 i 1920 til ca. 50.000 i 1940. Økende reallønn for de som hadde arbeid gjorde likevel at boligbyggingen ble større enn folketilveksten skulle tilsi. Brytningen mellom ingeniør- og arkitektkompetanse hadde preget holdningen til reguleringsoppgavene. Først i 1931 fikk byen egen reguleringssjef, en ingeniør. Etter at det i depresjonsårene bare var fremmet få nye reguleringsplaner, fikk vi nå reguleringsplaner for det meste av arealet innenfor byens grenser, spesielt for sørlige del av Hetlandshalvøya og for Kampen-Byhaugen. Boligbyggingen tok seg opp igjen, i prinsippet etter det tradisjonelle mønsteret, med en stor del horisontaltdelte tomannsboliger, men nå i ny utforming. Etter en del innslag av nyklassisisme i 1920-årene, kom det i 1930-årene en folkelig utgave av funksjonalismen. Når det gjelder det sentrale bybildet, la en bearbeiding av vinnerutkastet fra byplankonkurransen (1917) opp til en gjennomgripende sanering av gateplanen og dermed bebyggelsen. Den fikk imidlertid ikke status som vedtatt og forpliktende reguleringsplan, og fikk dermed liten praktisk betydning. På den annen side har nok dette planverket ligget som en retningsgivende premiss ved utarbeidelse av en del av de mindre planene som ble vedtatt for de sentrale bydelene. Samtidig er det klart at et inngrep som plasseringen av et nytt kinobygg på Arneageren brøt med hovedlinjer i planen. Bortsett fra riving på Sølvbergjet og mindre gateutrettinger, skjedde der bare beskjedne inngrep i det gamle treby-sentrum. Nybygg i nyklassisisme og funksjonalisme Det nye kinobygget ble utformet i rendyrket nyklassisistisk stil. Hermetikkindustriens Laboratorium fra 1931 representerer en blanding av denne og den nye funkisstilen. En økonomisk oppgang etter 1933/34 gjorde at den nye stilretningen rakk å sette spor etter seg gjennom en del forretnings- og offentlige bygg i sentrale strøk, slik som Marnburg, Handelens Hus, Televerket, samt flere institusjonsbygg utenfor det man dengang regnet for sentrum. Marnburg 1937. Arkitekt S. Brandsberg Dahl. Varehuset brøt kraftig med den eksisterende bebyggelse både i skala, planløsning og uttrykk. Motstående side: Byens utstrekning 1940. 80 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 81
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16:
1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22:
Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 23 and 24:
Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 25 and 26: Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 39 and 40: 3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 47 and 48: MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50: 4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52: Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56: 1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 61 and 62: 1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 65 and 66: 1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 69 and 70: 1890 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 75: 1920 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85 and 86: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 121 and 122: Sammensatte områder Badedammen (St
Page 125 and 126: 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128:
Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130:
En nærmere historisk gjennomgang .
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150:
Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159:
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?