01.08.2014 Views

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Sentrums utvikling, utdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF<br />

Del II Historisk utvikling<br />

1914 - 20 Høykonjunktur og<br />

større ambisjoner<br />

Trinnvise reguleringer<br />

Vi har sett at de trange gateløpene vanskeliggjorde<br />

reising av store murgårder i bykjernen. I de tilfeller<br />

hvor det likevel ble reist slike bygg, måtte det<br />

omregulering til i nærliggende strøk. <strong>Stavanger</strong> by<br />

hadde av økonomiske grunner fått dispensasjon fra<br />

bygningslovens krav om en sammenhengende<br />

reguleringsplan for hele byområdet. Man fikk i<br />

stedet en prosess med trinnvis fremrykking gjennom<br />

omreguleringer av begrenset rekkevidde etter hvert<br />

som konkrete byggesaker fremtvang nye gatelinjer.<br />

Byplankonkurransen 1917<br />

Verdenskrigens ekstreme pengerikelighet åpnet nye<br />

horisonter og utløste det første initiativ for å skape<br />

en samlet og differensiert byplan for <strong>Stavanger</strong><br />

inklusive den gamle bykjernen, nemlig den store<br />

nordiske byplankonkurransen i 1917-18, med krav<br />

om egne løsninger for havne- og stasjonsarrangement.<br />

Selv de bearbeidede resultatene av<br />

denne krevde så store inngrep i det eksisterende<br />

bebyggelsesmønster i bykjernen at planverket viste<br />

seg fullstendig urealistisk, både i forhold til normaltilstanden<br />

slik den hadde vært før 1914 og særlig<br />

sett i lys av de økonomisk sett meget trange tider<br />

fra 1920 til 1933.<br />

Den kraftige velstandsøkningen og økt skatteinngang<br />

under første verdenskrig påvirket stavangernes<br />

holdninger til byggevirksomhet i normaliserende<br />

retning. Stadsarkitekt ble ansatt i 1915, og<br />

byen fikk blant annet et par skolebygg av høy<br />

standard. Store bygg ble dessuten langt rikere<br />

utstyrt enn før. Samtidig førte materialknapphet og<br />

stigende kostnader til at det ble reist færre boliger<br />

enn før, så få at <strong>kommune</strong>n måtte trå til med<br />

storstilt reising av innskuddsfrie boliger, hvorav 25<br />

murbygg i en størrelseskategori mellom de små<br />

selveierhus og storbyenes kaserner. I <strong>Stavanger</strong> ble<br />

den kommunale boligreisning avbrutt i 1921, mens<br />

man fortsatte i stor stil i Kristiania, Bergen og<br />

enkelte andre byer.<br />

"De utlagte arealer for offentlige bygninger er for faa og for<br />

Første premie fra Byplankonkurransen i 1917-18.<br />

smaa. De som findes er godt plassert med undtagelse av<br />

raadhus og fiskehal; særlig synes teater og konserthus at ha<br />

Bystyreheftet 1920.<br />

faat en heldig plads.<br />

Motstående side: Byens utstrekning 1920.<br />

Strøket Vaagen - Hillevaagsvandet er særdeles godt behandlet De ældre bydele er pietetsfuldt og forstandig behandlet, dog synes<br />

78<br />

med unntagelse av krematoriet som bør faa en mere<br />

tilbaketrukken plads og ikke like op i en sterkt befærdet gate.<br />

Kirkegaten særlig i den sydlige del at kunne utvides noget."<br />

Stedsanalyse <strong>Stavanger</strong> sentrum 1994

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!