STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

En nærmere historisk gjennomgang ... Del III Områdeanalyse Bjergsted/Sandvigå Bjergsted-området har en mangslungen forhistorie. For en oversikt kan området deles i: - Bjergsted - Bybergstykket m.m. - Sandvigå BJERGSTED «Nattmannsstykket» Ifølge Jens Zetlitz prosadikt «Egenæs» ble hodene på dem som ble henrettet på retterstedet i Sandvigen, satt på stake på berget i den nordlige del, som da nok ikke var skogbevokst. Området ble senere kjent som «Nattmannsstykket», bolig for byens «renovasjonsvesen». Lystgård - med navnet Bjergsted Området var en del av den store Eiganes-eiendommen, som fra 1771 ble delt opp i løkker og festet bort, senere solgt, til borgere av byen. Det som senere ble Bjergsted var Løkke Litra E, som fra 1780-årene etter tur ble festet av tre kjente Stavanger-kjøpmenn, sist av Johan Henrich Dahl. I 1822 ble løkken festet av organist og kjøpmann Boye Pettersen, som kom fra landsbyen Bergstetrude i Holstein og skapte seg et landsted her som han kalte «Bjergsted». I 1834 kjøpte han dessuten løkken sønnenfor, Litra F, som fra 1794 hadde vært festet av Byfoged O.A. Løwold, og Bjergsted fikk noenlunde sine nåværende grenser. I 1854 kjøpte Stadshauptmand L.W. Hansen Løkke E og F og anla en storstilt lystgård med bl.a. ny hovedbygning, tegnet av arkitekt C. F. von der Lippe og parkanlegg, tegnet av gartner P.H. Poulsson. Året etter kjøpte Hansen også det såkalte «Bybergstykket»*. Karantenestasjon og epidemilasarett Stadhauptmandens sønn, Wilhelm Hansen, ble leder av handelshuset Køhler. Etter handelshusets fallitt i 1883 overtok Stavanger kommune den store eiendommen og brukte Bjergsted til karantenestasjon og epidemilasarett (reservelasarett til 1920). Utstillingsområde og folkepark Ved siden av kommunens bruk av Bjergsted, begynte området allerede fra 1890 å få en ny funksjon. Da arrangerte Stavanger Turistforening utstilling og oppførte stabburet, musikkpaviljong m.m. Dermed ble Bjergsted utstillingsområde og folkepark. I 1901 fikk Stavanger Turnforening anlagt idrettsplass på det som senere ble festplass. Til den store jubileumsutstillingen i 1925 ble ny hovedinngang anlagt, Tastagata ble opparbeidet, og en større utstillingspaviljong (seinere Hall 1) oppført m.m. Til Norges Varemesse i 1933 ble ny utstillingspaviljong oppført nedenfor hovedpaviljongen (seinere Hall 4), og fra 1936 fungerte området også som fornøyelsespark. Under tysk okkupasjonen brant hovedbygningen i 1941, men fra 1946 av fungerte igjen området som folke- og fornøyelsespark. Rogalandsmessen og Kuppelhallen I 1960 åpnet Rogalandsmessen her med Kuppelhallen (Hall 3) og en annen ny utstillingspaviljong (Hall 2). I 1969 ble Rogalandsmessen avviklet og . de eldre utstillingspaviljongene (Hall 1 og 4) revet. Musikksenter Siste fase er så at Musikkonservatoriet åpnet i sitt nybygg i 1979, Konserthuset (i ombygget Kuppelhall) i 1983 og Musikkskolen (i den ombyggede Hall 2) samme år. I tillegg ble området parkmessig omarbeidet. BYBERGSTYKKET M.M. - fra reperbane og landsted via oljeraffineri til boligkompleks. Reperbanen Fra 1770-årene ble det drevet reperbane langs vestsiden av ytre del av Løkkeveien. Repslager Gert Gertsen fra Bergen fikk bygget seg våningshus på trekanten mellom Løkkeveien, Tastaveien (nåv. Rosenberggata) og det senere «Bybergstykket». Reperbanen må tydeligvis da ha ligget langs bakken opp mot Tastaveien (Rosenberggata). Repslager Cornelius Middelthun fra Bergen, som overtok i 1787, må tydeligvis ha anlagt reperbanen lengre nede, på nedsiden av det senere «Bybergstykket». Reperbanen ble etter tur overtatt av flere kjente Stavanger-repslagere inntil Stadshaupt-mand L.W. Hansen kjøpte og rev den i 1855. *Det ser ut til navnet "Bybergstykket" senere er blitt brukt om alt som lå utenfor Boye Pettersens opprinnelige Bjergsted, som var blitt kraftig inngjerdet av Hansen/Poulsson, altså også om Løkke F, mens dagens betegnelse er noenlunde i samsvar med det egentlige "Bybergstykket". 132 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Torstrups kart (Byarkivet). Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 133
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16:
1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22:
Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42:
Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50:
4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52:
Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54:
Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56:
1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58:
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
1890 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76: 1920 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 79 and 80: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85 and 86: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 121 and 122: Sammensatte områder Badedammen (St
Page 125: 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 129 and 130: En nærmere historisk gjennomgang .
Page 147 and 148: 8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150: Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 157 and 158: Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159: Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?