STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

En nærmere historisk gjennomgang ...
Del III Områdeanalyse
Badedammen/Strømsteinen
Strømsteinen - sjøhus og skipsverft
Strømsteinen har tydeligvis opprinnelig vært tre
store holmer, med et så grunt part innenfor at på
midten av 1800-tallet var i alle fall den ene av de
innerste blitt landfast. Den ytterste (der de ytterste
brupillarer står i dag) var en virkelig holme,
forbundet med fastlandet med en klopp. I «bassenget»
mellom holmene lå det dessuten en stor stein,
muligens opphavet til navnet "Strømsteinen".
Strømsteinen er den korrekte betegnelse på området.
Navnet «Badedammen» har imidlertid også
solide historiske røtter. I bystyreforhandlinger etter
byutvidelsen i 1849 argumenteres det for å erverve
noe sjøgrunn ved innløpet i nord («Sylfidestøna»)
- "fordi herigjennem gaar indløbet til Badedammen
paa Strømstenen, der fra umindelige
Tider har vært benyttet av Byens indvaanere til
Badested -".
Badedammen og andre badesteder
Allerede før Strømsteinen var blitt innlemmet i
byen, ved byutvidelsen i 1849, var det meste av
sjøhusbebyggelsen her reist, i første rekke av byens
større handelshus. Midt på 1800-tallet var det her
dessuten fem skipsverft (jfr. kart fra 1865). Boligbebyggelsen
på Ramslandsbergjet kom opp først
etter byutvidelsen (1849).
«Byens Badehus» i Banevigå måtte i 1850-årene
vike plassen for utfylling («Cederberghs Brygge»,
i tilknytning til malermeste Cederberghs ca. 340 m
lange reperbane mellom nåværende Nedre og Øvre
Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Banegate).
Badaanstalten (på 1917 - kartet kalt Badehus) ble
revet i 1920-årene.
Badedammen opparbeides
I 1872 behandlet bystyret en henvendelse til
Stavanger Magistrat og Formannskab fra «121 af
Byens indvaanere», hvorav 47 stilte ca. 160 Spd.
til disposisjon for opparbeidelse av Badedammen.
Stadsingeniøren ved assistentingeniør H. Lange
utarbeidet planer for:
- tømming, oppmudring, utdyping av begge utløp,
som etterpå skulle dekkes av en voll rundt
dammen
- oppførelse av skur, plattform på «Stenen» med
bruforbindelse
- beplantning med ca. 8000 pilestikninger rundt
dammen
Stadsingeniøren foreslo å ikke dele dammen med
skillevegger, da det anses «bedre at inddele Tiden
for Dammens Benyttelse --- ifald tillige Pigebørn
skulle komme til at benytte den».
Bunnen kunne eventuelt forsynes med et sandlag
«hvilket ved indkjøp af en Ballast lettelig vil kunde
skje». Etter en del innvendinger fra formannskapet,
ble stadsingeniørens forslag i hovedsak godkjent.
Hermetikkindustrien rykker inn
Dermed fikk området den form som det i hovedsak
har beholdt like opp til det siste. Sjøhusbebyggelsen
ble etter hvert bygget noe ut.
Omkring 1900 kom imidlertid en ny fase i områdets
liv, da hermetikkindustrien dels rykket inn i de
gamle sjøhus dels bygget nye anlegg. I 1917 var
det 11 hermetikkfabrikker i området (jfr. kart fra
1917).
Striden om Badedammen
I 1958 vedtok formannskapet at Badedammen
skulle fylles igjen, men det reiste seg en opinionsstorm,
som førte til at bystyret i stedet vedtok å
ruste opp Badedammen.
I 1986 vedtok bystyret å utlyse en nordisk arkitektkonkurranse
om utbygging av Badedammenområdet,
vesentlig for boligbebyggelse. Konkurransen
ble vunnet av den britisk-svenske arkitekten
Ralph Erskine med et storstilt prosjekt, som ble
lagt til grunn for den reguleringsplanen som
bystyret vedtok i 1988.
Motstående side: Strømsteinen ca. 1860. Utsnitt av
Torstrups kart (Byarkivet).
137