STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Arkeologiske funn
Del II Historiske utvikling
Steinalder
(ca. 10.000 - 4000 før nåtid)
Arkeologiske undersøkelser, blant annet på Hundvåg,
viser at det allerede for 9 -10.000 år siden har
oppholdt seg mennesker i indre del av Byfjorden.
De hittil eldste funn fra Stavangers sentrumsområde
strekker seg tilbake til slutningen av eldre
steinalder. Funnmaterialet består i hovedsak av et
titall slipte grønnsteinsøkser fra tidsrommet mellom
ca 7000 og 4000 år før nåtid. Samtlige er «løsfunn»
framkommet tilfeldig, og ikke som resultat
av arkeologiske registreringer eller utgravinger.
Informasjonen de kan gi om menneskenes tidligste
bruk av området er derfor svært begrenset.
De fleste funnstedene avspeiler sannsynligvis
boplasser mer enn sporadiske, kortvarige besøk.
Settes havnivået ca 10 m høyere, slik det var i tidlig
yngre steinalder for 5 - 6000 år siden, grupperer de
fleste boplassene seg like overfor den tidligere
strandlinjen. Sjøen nådde da helt inn mot Kannikkrysset
både fra Strandkai- og Østervåg- siden, og
gjorde Valbergjet/Sølvbergjet-området til en 400 m
lang øy. Storhaug var imidlertid «landfast» via det
som nå er Lagård kirkegård. Dette oppkløvde
landskapet, med smale strømsund og grunne bukter,
synes å ha vært et gunstig område for fiske og
sjøfangst.
Bronse- og jernalder
(ca. 4000 - 1000 før nåtid)
Det er ikke gjort arkeologiske funn fra bronsealderen,
de vel tusen år som ligger mellom steinalderens
slutt og jernalderens begynnelse (ca 2500 år før
nåtid). Funnluken må skyldes tilfeldigheter og ikke
at området har vært ubebodd. Pollenanalyser i
Breiavatnet viser nemlig tydelig jordbruksaktivitet
med både åker- og beitebruk. Mot slutten av
bronsealder førte landhevningen til at Breiavatnet
etter hvert ble et ferskvannsbasseng som sjøen bare
nådde inn i fra Østervåg-siden under stormflo.
To løsfunn, en arbeidsøks av jern og en draktspenne
av bronse, vitner om fast gårdsbosetning i
eldre jernalder. Dette blir bekreftet av pollenundersøkelser
som nå viser et intensivert åkerbruk
basert på havre og bygg. Sannsynligvis ble flere av
gårdene i området rundt Breiavatnet, f.eks. Våland,
Bergjeland og Hetland, ryddet i denne ekspansjonsfasen.
En noe mer omfattende gjenstandsbeskrivelse fra
yngre jernalder og overgangen mellom vikingtid og
middelalder, nåler av bein og tre, vevlodd, skiferbryner,
skår av klebersteinskar og annet husgeråd,
er stort sett kommet for dagen i det avgrensete
området mellom Vågen og Domkirkeplassen. Her
vokste røttene fram til det som noen få hundre år
senere skulle bli et geistlig sentrum og en liten, men
levende handelsby: Stafangr.
44 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994