STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

En nærmere historisk gjennomgang ...
Del III Områdeanalyse
Bjergsted/Sandvigå
Bjergsted-området har en mangslungen forhistorie.
For en oversikt kan området deles i:
- Bjergsted
- Bybergstykket m.m.
- Sandvigå
BJERGSTED
«Nattmannsstykket»
Ifølge Jens Zetlitz prosadikt «Egenæs» ble hodene
på dem som ble henrettet på retterstedet i
Sandvigen, satt på stake på berget i den nordlige
del, som da nok ikke var skogbevokst. Området ble
senere kjent som «Nattmannsstykket», bolig for
byens «renovasjonsvesen».
Lystgård - med navnet Bjergsted
Området var en del av den store Eiganes-eiendommen,
som fra 1771 ble delt opp i løkker og festet
bort, senere solgt, til borgere av byen. Det som
senere ble Bjergsted var Løkke Litra E, som fra
1780-årene etter tur ble festet av tre kjente Stavanger-kjøpmenn,
sist av Johan Henrich Dahl.
I 1822 ble løkken festet av organist og kjøpmann
Boye Pettersen, som kom fra landsbyen Bergstetrude
i Holstein og skapte seg et landsted her som
han kalte «Bjergsted». I 1834 kjøpte han dessuten
løkken sønnenfor, Litra F, som fra 1794 hadde vært
festet av Byfoged O.A. Løwold, og Bjergsted fikk
noenlunde sine nåværende grenser.
I 1854 kjøpte Stadshauptmand L.W. Hansen Løkke
E og F og anla en storstilt lystgård med bl.a. ny
hovedbygning, tegnet av arkitekt C. F. von der
Lippe og parkanlegg, tegnet av gartner P.H. Poulsson.
Året etter kjøpte Hansen også det såkalte
«Bybergstykket»*.
Karantenestasjon og epidemilasarett
Stadhauptmandens sønn, Wilhelm Hansen, ble
leder av handelshuset Køhler. Etter handelshusets
fallitt i 1883 overtok Stavanger kommune den store
eiendommen og brukte Bjergsted til karantenestasjon
og epidemilasarett (reservelasarett til 1920).
Utstillingsområde og folkepark
Ved siden av kommunens bruk av Bjergsted,
begynte området allerede fra 1890 å få en ny
funksjon. Da arrangerte Stavanger Turistforening
utstilling og oppførte stabburet, musikkpaviljong
m.m. Dermed ble Bjergsted utstillingsområde og
folkepark. I 1901 fikk Stavanger Turnforening
anlagt idrettsplass på det som senere ble festplass.
Til den store jubileumsutstillingen i 1925 ble ny
hovedinngang anlagt, Tastagata ble opparbeidet, og
en større utstillingspaviljong (seinere Hall 1)
oppført m.m. Til Norges Varemesse i 1933 ble ny
utstillingspaviljong oppført nedenfor hovedpaviljongen
(seinere Hall 4), og fra 1936 fungerte
området også som fornøyelsespark.
Under tysk okkupasjonen brant hovedbygningen i
1941, men fra 1946 av fungerte igjen området som
folke- og fornøyelsespark.
Rogalandsmessen og Kuppelhallen
I 1960 åpnet Rogalandsmessen her med Kuppelhallen
(Hall 3) og en annen ny utstillingspaviljong
(Hall 2). I 1969 ble Rogalandsmessen avviklet og
. de eldre utstillingspaviljongene (Hall 1 og 4) revet.
Musikksenter
Siste fase er så at Musikkonservatoriet åpnet i sitt
nybygg i 1979, Konserthuset (i ombygget Kuppelhall)
i 1983 og Musikkskolen (i den ombyggede
Hall 2) samme år. I tillegg ble området parkmessig
omarbeidet.
BYBERGSTYKKET M.M.
- fra reperbane og landsted via oljeraffineri til
boligkompleks.
Reperbanen
Fra 1770-årene ble det drevet reperbane langs
vestsiden av ytre del av Løkkeveien. Repslager
Gert Gertsen fra Bergen fikk bygget seg våningshus
på trekanten mellom Løkkeveien, Tastaveien
(nåv. Rosenberggata) og det senere
«Bybergstykket». Reperbanen må tydeligvis da ha
ligget langs bakken opp mot Tastaveien
(Rosenberggata). Repslager Cornelius Middelthun
fra Bergen, som overtok i 1787, må tydeligvis ha
anlagt reperbanen lengre nede, på nedsiden av det
senere «Bybergstykket». Reperbanen ble etter tur
overtatt av flere kjente Stavanger-repslagere inntil
Stadshaupt-mand L.W. Hansen kjøpte og rev den i
1855.
*Det ser ut til navnet "Bybergstykket" senere er blitt
brukt om alt som lå utenfor Boye Pettersens
opprinnelige Bjergsted, som var blitt kraftig inngjerdet
av Hansen/Poulsson, altså også om Løkke F, mens
dagens betegnelse er noenlunde i samsvar med det
egentlige "Bybergstykket".
132 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994