STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Sentrums utvikling
Del II Historisk utvikling
1680 -1800 Stillstand
«Stavanger by hvis kjøbstadsprivilegier vi hermed
allernaadigst ganske opphæve, skal herefter ikkun
være et ladested som Ryfylke, og dens indbyggere
give dobbelt skat og consumtion og staa under
fogd og sorenskriver som andre undhavnes
indbyggere.»
Christian V, København 1686.
Karakteristisk for denne perioden er en langsom
vekst og perioder med stagnasjon. I forhold til
andre større norske byer opplever Stavanger en
svært langsom byutvikling i perioden.
Hovedårsakene henger sammen med at byen ikke
makter å bygge opp et økonomisk grunnlag basert
på vareomsetning og eksport. Dette fordi byen
hverken hadde tilgang til massevare (som skog på
Østlandet og fiskeri lenger Nord), eller handel
(matvaretilførselen gikk mye utenom byen).
Dette ble forverret ved tap av rettigheter og privilegier
som byen og borgerne opplevde på slutten av
1600-tallet, og forklarer mye hvorfor Stavanger så
lenge forble en liten by i langsom vekst.
I en samlet oppsummering kan vi si det slik at den
næring som brakte de største inntekter til byen og
hadde størst andel sysselsatte fant sine markeder
utenfor byen og amtet.
Ensidigheten i næringsvirksomhet og mangel på
byskapende elementer knyttet til forvaltning og en
befolkning der 70 % tilhørte bysamfunnets nedre
del, kunne umulig skape grunnlag for et større
livskraftig bysamfunn.
Stavanger var ved inngangen til 1800-tallet et lite
bysamfunn med en næringsstruktur basert på
sjøfart, handel og håndverk, med sjøfart som det
viktigste elementet.
Byen var så godt som ribbet for byskapende virksomhet
knyttet til ulike former for forvaltning.
Viktige årstall
1607 - Stavanger får byprivilegier og enerett
på handel innen en 3 mil sone.
1663 - Byprivilegiene utvides til å gjelde all
handel i amtet.
1671 - Stavanger amt blir lagt under Kristiansand
hovedamt.
1683 - Stiftsmannen flyttet fra Stavanger til
Kristiansand
1684 - Biskop og domkapitel flyttes, og
byens skole blir nedlagt.
- Bybrann: 150 av byens 350 hus brant
ned
1686 - Opphevelse av kjøpstadsrettighetene.
Stavanger reduseres til
ladested.
1690 - Stavanger får igjen byprivilegiene
tilsvarende 1607.
Skipsbyggmester Tønnes Rolfsen beskrivelse
da han passerte byen fra Bergen til Paris i
1806:
«Denne Bye har ingen Gader eller Torv, men
Huuser og alt er noget forbandet Skrab, thi
man vilde have møje for at kiøre med en
Karjol i Byens største og saa godt som eneste
Gade dersom man vilde tilbage».
Kilde: "Stillstand og vekst", Historiker Bjørn
Utne, Stavanger Museum Årbok 1985.
Motstående side:
Kartet er rekonstruert til ca.1726, basert på Helles
kartskisse fra 1350, U.F.Aagaards Stavanger kart fra
1726, samt kart fra 1815.
Bygninger med svart skravur, er sikre antagelser p.g.a.
arkeologiske middelalderfunn. Bebyggelse markert
med grå skravur, betegner antatt bebygget areal.
Husenes tetthet kommer derfor ikke fram på
kartskissen. Gatenettet synes klart mellom
bebyggelsen. De viktigste frittliggende gårdene ute i
terrenget er markert med grå skravur. Kartet viser
også byens landskap, med strandlinje og de viktigste
bekkene inntegnet.
NB! Det påpekes at kartet må ses på som en skisse,
basert på historiske tolkninger.
58 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994