STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Hovedinndeling av stedsanalysen
Del I: Landskap og byform
Landskap og naturgrunnlaget har vært svært viktig
for byens lokalisering og utvikling, - ordnende
elementer for stedet, uløselig knyttet til byens
identitet.
Derfor prensenterer vi et forsøk på en rekonstruksjon
av «det opprinnelige landskap» (ca. 1350
e.Kr.).
En grundigere analyse av naturgrunnlag og klima
har vi vært nødt til å utelate i denne omgang, men
vi håper dette kan bli supplert i en senere utgave.
Stedskvalitetene vi presenterer omfatter forholdet
mellom bebyggelse og landskap. De omfatter
karakteristiske og strukturerende romlige sammenhenger
i byen eller mellom byen og dens omgivelser:
F.eks. byprofiler/snitt, byfronter, overordnede
gate- og vegløp, dominerende bygninger, monumenter,
plasser, parker.
Denne kvalitative, visuelle delen av analysen er
p.g.a. tilgjenglig tid og ressurser ikke blitt så
grundig som vi kunne ønske. Vi har likevel forsøkt
å trekke frem de viktigste "stedskvaliteter" når det
gjelder Stavangers identitet.
Del II: Historisk utvikling
Arkeologiske funn, perioden ca. 10.000 f. Kr. -
1536 e. Kr. viser Steinalder-, Bronsealder- og
Middelalderfunn. Selv om det er få funn og
utgravinger i området, forteller arkeologene oss
noe om denne tidligste perioden i Stavangers
historie.
14
Fra ca. 1350 - 1994 vises historiske kart, og viktige
elementer vedr. byens utvikling klargjøres.
Dette er en historisk oversikt som beskriver utviklingen
av stedets form over tid ved hjelp av figurbunnkart.
Utvalget av kart er gjort for å vise
viktige utviklingstrinn på stedet (ca.1350, ca.1700,
1815, 1870, 1890, 1920, 1945, 1975, 1994).
De overordnede elementer som har virket strukturende
på stedets utvikling trekkes fram.
Enkelte fysiske elementer har vært bestemmende
for byens opprinnelse, som feks.Vågen, mens
andre hendelser og tiltak ordner stedets vekst, slik
som feks. bybranner, byplaner og viktige store
byggeprosjekter og infrastrukturer har gjort.
Del III: Områdeanalyser
Stavanger sentrum er et relativt stort og sammensatt
område som lar seg inndele i områder av
forskjellig karakter. Delområdene kan være resultat
av ulike historiske, kulturelle og økonomiske
krefter, og de kan i ulik grad være utsatt for endringsprosesser.
Analysen avgrenser homogene områder som er
relativt stabile områder og hvor hovedtrekkene i
arkitekturen er sammenfallende.
Områdeanalysen konsentreres om de sammensatte
områdene og amorfer soner.
Dette er de mest aktive områdene, som er utsatt for
strukturelle endringsprosesser, og hvor tidligere
strukturer (f.eks. gate- og eiendomsstrukturer) er
fragmenterte og nye strukturer ennå ikke har blitt
utkrystallisert. Klargjøring og beskrivelse av
transformasjonen i disse områdene vil utgjøre
grunnlag for en diskusjon om den videre utviklingen
i områdene.
Del IV: Bygninger
Vi har her med en kortfattet oversikt, en "stilhistorisk
kavalkade", som viser noe av mangfoldet
av stilarter og bygninger gjennom Stavangers
historie.
Forøvrig vises til Kulturminneplanens objektliste
og gjennomgang av stilperiodene med eksempler*.
*Bygninger etter 1945 er analysert og presentert i
"Data- og analysearbeidet", temagruppe 3 (1993), og
en oversikt over disse bygningene finnes på eget
temakart (temakart B) i Kommundelplan Stavanger
Sentrum 1994-2005.
Tegning av R.A. Lorentzen.
Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994