STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

6. S A M M E N S A T T E O M R Å D E R Del III Områdeanalyse DEFINISJON: SAMMENSATTE OMRÅDER Områdene er deler av byen som er i kraftig transformasjon. De har stor grad av funksjonsblanding, og strukturell dynamikk. Endringsprosesser gjør at tidligere strukturer er fragmenterte, og nye organiseringsprinsipper er utydelige og vanskelige og identifisere. Disse områdene utgjør ofte de økonomisk mest attraktive deler i et bysentra. De er ofte lokalisert i viktige kommunikasjonsknutepunkt eller langs store, sentrale trafikkårer. ARBEIDSMETODE Arbeidsmetoden tar utgangspunkt i modellen "Realistisk Byanalyse". Det bør påpekes at arbeidet ligger på et overordnet nivå. Det har også vært vektlagt å visualisere budskapet på en enkel og lettfattelig måte. Det redegjøres under for de viktigste temaene som har påvirket arbeidet. Det vil fremgå at forhold som typologi, detaljerte eiendomsforhold, morfologisk utvikling o.l. ligger på et mer detaljet nivå enn det vi har vektlagt her. For å komme fram til de konkrete sammansatte områdene samt avgrensningen av dem, har vi undersøkt en del vesentlige parametre: - Historisk utvikling med vekt på primærelementenes innvirkning i området. - Identifisering av bebyggelsesstrukturer, før og nå. - Orografiske endringer; særtrekk i landskapet før og nå. - Transformasjon av bebyggelsesstrukturer. Endring av gatenett, tomteforhold, funksjon o.l. - Kartlegge hovedkonfliktene. Hvilke deler endres mest? Hvorfor? KONKRET ANALYSEMATERIALE Arbeidet presenteres på tre nivåer: Nivå 1 Hvert område karakteriseres slik det fremstår i dag. Kartutsnitt i målestokk 1:5000 viser områdegrenser. Kortfattet tekst redegjør for lokalisering i stor skala, hovedkonflikter, funksjoner o.l. Nivå 2 Historisk utvikling, bebyggelsesstrukturer og orografiske endringer presenteres via aksonometrier fra hvert område. Tegningene beskriver området som en helhet, og er prinsippielt fremstilt. Det vil si at enkelthusene ikke kan analyseres konkret og hver for seg. Aksonometriene vil på en enkel måte gi et bilde av området gjennom historien. De er også brukt til å vektlegge ulike tema, som for eksempel bebyggelsesstruktur. Gjennom samme grunnlagstegning har vi ønsket å kunne tydeliggjøre ulike, viktige forhold i området. Nivå 3 Særtema som for eksempel transformasjon av et kvartal, utfylling av strandlinjen eller utvidelser av store trafikkårer, er vist gjennom ulike presentasjonsteknikker. De viktige trekk ved hvert område er valgt ut, og visualisert via kart, prinsippskisser, aksonometrier, og foto. Dette kapitlet er utarbeidet av Haga og Grov sivilarkitekter MNAL, og tar for seg de mest aktive sammensatte områdene. Motstående side: Kartet viser avgrensningen for de seks områdene som analyseres og hvordan de ligger i forhold til hverandre. Områdene er: Bjergsted, Sverdrupsgate, Løkkeveien, Madlaveien, Bergelandsgata og Badedammen. Felles for områdene er at de alle ligger i plangrensens randsoner. Konkret vil dette si at de ligger i beltet rett utenfor det vi oppfatter som Stavanger sentrum. De fleste områdene er i transformasjon (endring), med rester av både ny og gammel bebyggelse. Alle områdene har et sammensatt funksjonsbilde. 104 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 13 Sverderups gate 14 Løkkeveien 15 Madlaveien 16 Bergjelandsgata 17 Badedammen Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 105
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16:
1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22:
Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42:
Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48: MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50: 4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52: Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56: 1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 61 and 62: 1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 65 and 66: 1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 73 and 74: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85 and 86: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97: Homogene områder Del III Områdean
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 121 and 122: Sammensatte områder Badedammen (St
Page 125 and 126: 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128: Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130: En nærmere historisk gjennomgang .
Page 147 and 148: 8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150:
Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159:
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?