STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

6. S A M M E N S A T T E O M R Å D E R
Del III Områdeanalyse
DEFINISJON: SAMMENSATTE OMRÅDER
Områdene er deler av byen som er i kraftig transformasjon.
De har stor grad av funksjonsblanding,
og strukturell dynamikk. Endringsprosesser gjør at
tidligere strukturer er fragmenterte, og nye
organiseringsprinsipper er utydelige og vanskelige
og identifisere. Disse områdene utgjør ofte de
økonomisk mest attraktive deler i et bysentra. De
er ofte lokalisert i viktige kommunikasjonsknutepunkt
eller langs store, sentrale trafikkårer.
ARBEIDSMETODE
Arbeidsmetoden tar utgangspunkt i modellen
"Realistisk Byanalyse". Det bør påpekes at arbeidet
ligger på et overordnet nivå. Det har også vært
vektlagt å visualisere budskapet på en enkel og
lettfattelig måte. Det redegjøres under for de
viktigste temaene som har påvirket arbeidet. Det
vil fremgå at forhold som typologi, detaljerte
eiendomsforhold, morfologisk utvikling o.l. ligger
på et mer detaljet nivå enn det vi har vektlagt her.
For å komme fram til de konkrete sammansatte
områdene samt avgrensningen av dem, har vi
undersøkt en del vesentlige parametre:
- Historisk utvikling med vekt på primærelementenes
innvirkning i området.
- Identifisering av bebyggelsesstrukturer, før og
nå.
- Orografiske endringer; særtrekk i landskapet
før og nå.
- Transformasjon av bebyggelsesstrukturer.
Endring av gatenett, tomteforhold, funksjon o.l.
- Kartlegge hovedkonfliktene. Hvilke deler
endres mest? Hvorfor?
KONKRET ANALYSEMATERIALE
Arbeidet presenteres på tre nivåer:
Nivå 1
Hvert område karakteriseres slik det fremstår i
dag. Kartutsnitt i målestokk 1:5000 viser områdegrenser.
Kortfattet tekst redegjør for lokalisering i
stor skala, hovedkonflikter, funksjoner o.l.
Nivå 2
Historisk utvikling, bebyggelsesstrukturer og
orografiske endringer presenteres via
aksonometrier fra hvert område.
Tegningene beskriver området som en helhet, og er
prinsippielt fremstilt. Det vil si at enkelthusene
ikke kan analyseres konkret og hver for seg.
Aksonometriene vil på en enkel måte gi et bilde av
området gjennom historien. De er også brukt til å
vektlegge ulike tema, som for eksempel
bebyggelsesstruktur. Gjennom samme grunnlagstegning
har vi ønsket å kunne tydeliggjøre ulike,
viktige forhold i området.
Nivå 3
Særtema som for eksempel transformasjon av et
kvartal, utfylling av strandlinjen eller utvidelser av
store trafikkårer, er vist gjennom ulike
presentasjonsteknikker. De viktige trekk ved hvert
område er valgt ut, og visualisert via kart,
prinsippskisser, aksonometrier, og foto.
Dette kapitlet er utarbeidet av Haga og
Grov sivilarkitekter MNAL, og tar for seg
de mest aktive sammensatte områdene.
Motstående side: Kartet viser avgrensningen for de seks
områdene som analyseres og hvordan de ligger i
forhold til hverandre. Områdene er: Bjergsted,
Sverdrupsgate, Løkkeveien, Madlaveien,
Bergelandsgata og Badedammen.
Felles for områdene er at de alle ligger i plangrensens
randsoner. Konkret vil dette si at de ligger i beltet rett
utenfor det vi oppfatter som Stavanger sentrum. De
fleste områdene er i transformasjon (endring), med
rester av både ny og gammel bebyggelse. Alle områdene
har et sammensatt funksjonsbilde.
104 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994