STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF Del II Historisk utvikling Fortetting For øvrig skjedde en ikke liten del av byveksten ved at bebyggelsen ble fortettet innenfor det allerede bebygde området. Åpne rom og hager ble bebygd, hus ble utvidet både i grunnflate og høyde, loft ble tatt i bruk og mange hus fikk arker og andre tilbygg. Det usikre næringsgrunnlaget, silda, gjorde at mange av dem som flyttet til byen fra bygdene, reiste hjem en gang eller to før de skaffet seg hus i byen. Stavanger ble en meget trangbodd by. Boligflaten pr. innbygger ble halvert i forhold til 1815 og andelen familier som eide egen bolig gikk ned fra 3/4 til under halvparten i 1860. Den tettere bebyggelsen økte brannfaren, og alt sist på 1830-tallet får vi de første saker der kommunen både prøver å hindre for trangt plasserte nybygg og, i samarbeid med private huseiere, retter ut viktige gateløp for at brannsprøytene skulle kunne komme frem. Tidlig i 1850-årene tok kommunen et løft da den kjøpte tre-fire store bygninger ved Torget for å skaffe en skikkelig branngate her. Samtidig var det bruk for utvidet markedsplass. Sjøhusene var fremdeles den i særklasse viktigste bygningskategori utenom boligene. Antallet var nådd opp i over 200 i 1860. I tillegg var det syv skipsverft, riktignok fattige på bygninger, og en del reperbaner, noen åpne og noen innbygde. Spesielt den 2-300 m lange Cederbergbanen mellom nåværende Nedre og Øvre Banegate var godt synlig i landskapet. Nye institusjoner i eksisterende bygninger Ulike økonomiske og sosiale funksjoner får nå etter hvert tildelt egne bygninger, såkalte institusjonsbygg, som byen hadde vært fattig på i 1815. En del av dem var bygd spesielt for formålet, men Stavanger utmerket seg ved i stor grad å nytte eldre bygninger til slike nye formål. Skolesektoren illustrerer begge tendenser. Mens byen i 1850 knapt nok hadde hatt ett spesialisert skolebygg, hadde det i 1860 seks slike. Men bare ett av dem var bygd for formålet, nemlig «Almueskolen» ved Domkirken (bygget i 1842, flyttet til St. Johannes i 1879). I 1825 var Kongsgård blitt ombygd til høyere skole. Ved forstedenes innlemmelse fikk man Blåsenborg skole i to sammenbygde bolighus, og senere ble Møbelmagazinet på Nytorget ombygd til St. Petri skole (1856). Et ombygd bolighus fra tollbodtomten på Stranden ble til Sandvigen skole (1659). Institusjoner i tre I helse- og sosialsektoren fikk byen i 1840-årene Josephinestiftelsen, Amtssykehuset, «Barneasylet på Peders Gjærde» (Asylgata) og «Den kombinerede indretning» (Arkadens tomt). Haugianerne reiste landets andre bedehus i Bygaten, og Frue sogn fikk sin nye kirke like utenfor bygrensen i 1854. Det Stavangerske Klubselskab reiste et prektig klubblokale med kjeglebane i 1841 (Handelens Hus’ tomt). Felles for de profane bygningene var at de var store trehus, dels staselige, tegnet av «praktiske amatører». De brøt ikke med den byggeskikk vi finner i store borgerhus fra perioden. Toldboden og Valbergtårnet De tre murbyggene som ble reist er unntakene som bekrefter regelen. To av dem ble reist av en rik statsetat: Toldboden med tilstøtende lagerbygning. At byen kom i skade for å reise et meget kostbart monument i naturstein da det falleferdige vektertårnet på Valbergjet skulle erstattes, må nærmest betegnes som en kommunal arbeidsulykke, - som byen kom til å blø for i årevis, men som har blitt ettertiden til stor glede. Den prosaiske trebyen fikk dermed med ti års mellomrom to monumentalbygg i mur tegnet av landets ledende arkitekt C. H. Grosch, i en kombinasjon av to stilarter; den klassiske empiren og en middelalderinspirert historismen. Bolighusene For våningshusene var utviklingen i det store og hele nøktern. Selv om innslaget av midtgangshus var økende, anslagsvis til 1/5, var den langt fra dominerende. Og av disse var halvparten «irregulære» varianter, der symmetrien var fremkommet ved senere påbygging. Hovedtyngden var hus med mer eller mindre regulær korsplan, en type som peker fremover mot sveitserstilen, eldre plantyper som treromsplan (egentlig bygningshistorisk toroms-) eller gavlhusplan. Den flate pultark-typen i denne perioden var så utbredt at den er blitt kalt «Stavanger-ark». Det beskjedne innslaget av symmetriske planløsninger står i sterk kontrast til mønsteret i enkelte mindre byer, som Skudesneshavn, hvor halvparten av husene hadde slik plan, og Egersund, hvor denne 66 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF Del II Historisk utvikling plantypen og de mer pretensiøse «stuehusfasadene», sto for over halvparten av nybygde hus etter bybrannen i 1843. Dette peker mot at Stavanger hadde en langt mer bunntung sosial pyramide enn de to andre stedene. Byen hadde en stor underklasse av løsarbeidere, sjøfolk og håndverkersvenner. Landsteder/lyststeder for de bemidlede På den annen side fikk byen en betydelig tilvekst av lyst- eller landsteder, gjerne i tilknytning til gårdsbruk i omegnen, om enn ingen av dem kunne måle seg med Ledaal. Disse husene var reist av velstående borgere og uttrykte estetiske pretensjoner, ofte understreket ved imponerende hageanlegg, slik som Hindal, Hillevåg, Engelsminne (med hage ned til Løkkeveien), alle i empirens formspråk. Lyststedene var et svar på borgernes ønske om å slippe unna en tettbygd og usanitær by i sommersesongen. Samtidig ga tilhørende pakterbruk et kjærkomment tilskudd til fersk mat i en tid da slikt var mangelvare. Helt sist i perioden kom for øvrig anlegg i sveitserstil som L.W. Hansens Bjergsted, tegnet av von der Lippe og med parkanlegg av den danskfødte gartner Poul H. Poulsen. Høyre: Gamle Stavanger. Under: Gamle Stavanger ca. 1850. Rekonstruert av Hans Eivind Næss, Miljøbevaring i Stavanger, Foreningen Gamle Stavanger og Stavanger kommune, byjubileet 1975. Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 67
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12: Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14: Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16: 1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18: Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20: Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22: Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 39 and 40: 3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 47 and 48: MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50: 4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52: Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56: 1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 61: 1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 65 and 66: 1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 69 and 70: 1890 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 75 and 76: 1920 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85 and 86: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 113 and 114:
Sammensatte områder Del III Områd
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Sammensatte områder Badedammen (St
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128:
Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130:
En nærmere historisk gjennomgang .
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150:
Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159:
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?