STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Sentrums utvikling
Del II Historisk utvikling
Bygninger
Stavanger Sparekasse, 1962.
Som resultat av en arkitektkonkurranse, kom det
karakteristiske bygget ved Domkirken. Huset var
banebrytende med sitt klare forhold til byrommene
rundt, og i konstruksjon og materialbruk. Det fikk
innvirkning på utformingen av bankene rundt.
Jernbanebyggene 1959 - 64
Bygningene representerer begynnelsen til det som
skulle bli Stavanger sentrums hoved trafikkknutepunkt.
Hotel Atlantic, 1952.
Bygningen var den første som ble realisert i tråd med
den nye byplanen, med endrede arkitektoniske idealer.
Å erstatte et 1-etasjes hus med et 8-etasjers
luksushotell, var en radikal endring i byen. Bygningen
påvirket den senere utformingen av høyhusene i
Kleiva-området.
Stavanger Aftenblad, 1955 og Bøndernes Hus, 1955.
Bygningene var “hjørnestener” for utviklingen av
Klubbgata. Den strategiske plasseringen av
bygningene har vært en forutsetning for at dette viktige
byplangrepet er realisert i en så tydelig form.
Stavanger Bibliotek, 1962.
Plasseringen og utformingen satte i gang utviklingen
av det offentlige institusjonsområdet vi finner i
sentrums vestre skråning. Bygg som senere er kommet
til er Trygdekontoret, Svømmehallen, Kommunens
Administrasjonsbygg m.fl.
Ankerbygget, 1964.
Bygningen skapte en helt ny front mot Vågen og mot
Torget med Domkirken. Den satte nye dimensjoner inn
i formingen av havnefronten, og fikk innvirkning på
dimensjoneringen av omkringliggende bygg som f. eks.
Romsøegården og Brage-Fram bygget (Torgterrassen).
Muségata 13 (nå Olav Vs gate 13), boligblokk, 1968
og Muségata 15 (nå Olav Vs gate 11) boligblokk,
1975.
Høyblokkene var de første i vestskråningen, og ble
startskuddet for utviklingen av hele St.Olav-området,
som vi ser fullt utbygget i dag.
Ankerbygget, perspektivskisse original, datert
05.02.64.
Arkitektfirmaet Arnstein Arneberg
Byggesakssjefens arkiv.
Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
87