STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF Del II Historisk utvikling 1860-årenes økonomisk vekst og byvekst 1860-årene var en god tid for Stavanger. Seilskipsflåten avløste sildesjauen som hovednæring, og byen ble landets nest største sjøfartsby, bare etter Arendal. Bortsett fra et mindre tilbakeslag rundt 1870 fortsatte veksten til 1882. Folketallet økte fra 14.000 i 1860 til 24.000 i 1885 og antall bolighus økte fra 1300 til 2200. Det ble nødvendig med utvidelse av byens territorium: I 1867 ble den store Egenæs bymark og de nære byøyer fullt innlemmet, og i 1878 tok byen kraftige jafs av Hetlandsmarka i sør, både for å sikre seg sjøtomtene sør til Lervig og nytt byggeland for boliger. Sjøhusrekken nådde sitt maksimum i denne perioden, og en del av den ble fornyet etter Holmenbrannen. Det ble også reist noen få sjøhus i mur. Reguleringen av gatenettet i vestre bydel skjedde ennå i 1860- og 1870-årene i etapper, i forkant av utbyggingen. Selv om man hadde det enkle rutenettskjema som mal, ble planene tilpasset eksisterende bebyggelse og eiendomsgrenser, for å spare penger. Etter byutvidelsen i 1878 foretok man like godt en regulering av hele det nye byområdet i øst i ett sveip, den største plan utarbeidet i Stavanger før 1940 - om lag 300 kvartaler. Også her ble sjablongtegningen modifisert av eksisterende veinett og en stor bygning som Berentsens reperbane (noenlunde i Haugesundsgatas nåværende løp ved Johannes kirke). Her fikk man et system av mindre rutenett som skar hverandre og det eldre nettet fra 1850 med forskjellige vinkler. Reguleringen ble utformet uten tanke på terrenget, den fremtidige bebyggelsen og antatt trafikkmengde. Alle gater var like brede og stigningsforholdene kunne bli umulig bratte. I bykjernen fortsatte det møysommelige arbeidet med eliminering av flaskehalser og utviding av gamle, trange gateløp. Bygg i mur Den kraftige oppgangen 1860-82 og det at veksten nå hadde vart lenge, skapte nye holdninger til byggevirksomhet. Man tok så smått til å reise offentlige og private institusjonsbygg i mur; fengslene ved Torget og Ladegårdsveien, Petrikirken, basarbodene ved Torget, vaskeanstalten ved Kannik, jernbanestasjonen med tilbehør, den tekniske skole og teateret. Det ble også reist en del større våningshus i mur i Kongsgata og i skråningen fra Breiavatnet mot Eiganes. Det kom sogar noen mellomstore bygårder i mur, med Sparekassens gård og Sjøassuranceselskapets børsbygning i Kirkegata som de mest interessante. Boliger i tre Langt de fleste boligene var imidlertid halvannen etasjes trehus i relativt tette kvartaler på Bergeland, innover østre bydel og i skråningen opp mot Løkkeveien, og noen steder vest for den. Vi får dessuten de første tilløp til villabebyggelse og dermed sosiogeografisk adskillelse av byboerne, selv om denne tendensen først får tyngde etter 1890. De fleste villaer ble bygd i tre, noen få i mur. Henrik Nissens Breidablik i sveitserstil og H.S. Eckhoffs murvilla i pseudorenessanse (Eiganesveien 28), står som de to beste representanter for tre- og murvillaene. Motvilje mot ambisiøse byggeprosjekt Villabyggingen, men særlig det store murbyggeriet, fikk en midlertidig knekk ved den økonomiske krisen som rammet byen midt på 1800-tallet. Den ruinerte mange handelsfirmaer, veltet to av fire banker og fikk ettervirkninger ut i 1890-årene, bl.a. ved en reorientering av byens næringsliv. Forsiktighet ble en dyd av nødvendighet for de nye menn. Jernbanen ble anlagt i 1878. "Fra kuriositet til etablert håndverk", Egil Henriksen, Stavanger Museum Årbok 1992. 70 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF Del II Historisk utvikling Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 Hermetikken vant innpass nettopp fordi den da var en håndverkspreget, lite kapitalkrevende produksjon, som kunne drives i det små og dermed innpasses i gammel bygningsmasse. Viljen til å gå i gang med ambisiøse byggeprosjekter i mur ble svekket nettopp mens tendensen aksellererte i mange andre norske byer. Det som i Stavanger var reist av offentlige og private murbygg frem til 1882, ble stående som spredte øyer i et hav av store og små trehus. Krisen skyldtes overdreven satsing på seilskipsfart. Næringsstrukturen bidro også på annen måte til å gi et sentrumsbilde fattig på monumentalitet. Dersom byen skulle ha oppnådd samme vekst på grunnlag av landbasert virksomhet; fabrikker, varehandel, offentlig forvaltning eller annet - ville Damskipskaien ble anlagt med utfyllinger på Skansen i 1876. Sjøhusene mistet etterhvert sin funksjon med direkte atkomst til sjøen og måtte her vike plass for den nye tollboden (1902-1905). Fotoet er fra 1890- årene. Byarkivet. det gitt et stort tilskudd til bygningsmassen, hvorav en del bygg ganske sikkert ville blitt reist i mur. Rederinæringen opererte imidlertid primært med bokstavelig talt "rørlig kapital"-skip. Sildenæringen hadde i det minste gitt et par hundre sjøhus. I dette perspektivet sier det mer enn mange ord at byens flåte i 1879 hadde en takstverdi på kr. 20 mill., mens assuranseverdien for alle byens bygninger var kr. 12,5 mill. ! Eller: Mens den svære Petrikirken kom på kr. 190.000, betalte Ploug & Sundt i 1876 mer enn kr. 400.000 for sitt ene skip «Imperator»! Den sparsommelige kommunen viste heller ingen vilje til å forme det sentrale byrommet Torget etter monumentale linjer, verken regulerings- eller bygningsmessig. Byen kostet ikke på seg nytt rådhus, og store bygg som folkeskoler ble reist i tre like til 1899 (Solvang), lenge etter at både større og mindre byer var gått over til mur for slike formål. På den annen side får vi i denne perioden de første tilløp til bevisst satsing på utvikling av enkelte større offentlige byrom. Det gjaldt særlig strøket rundt Domkirken og Breiavatnet, delvis utløst av anlegget av jernbanestasjonen like sør for vannet, som i seg selv representerte en tilvekst av slike rom. Det samme gjaldt 1870- og 1880-årenes nye dampskipskaier på Skansen, som ga nye promenade- og utsiktsplasser utenfor sjøhusrekken. 71
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16: 1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18: Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20: Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22: Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 39 and 40: 3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 47 and 48: MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50: 4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52: Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56: 1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 61 and 62: 1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 65: 1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85 and 86: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 117 and 118:
Sammensatte områder Del III Områd
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Sammensatte områder Badedammen (St
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128:
Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130:
En nærmere historisk gjennomgang .
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150:
Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159:
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?