STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

En nærmere historisk gjennomgang ... tegningene er fra boka "En by tar form" v/SAF Del III Områdeanalyse B. Sølvbergjet/Østervåg - i t r e u t v i k l i n g s t r i n n Det viktigste skillet innenfor Sentrumshalvøya er grensen for Holmenbrannen 1860. Etter brannen ble det utarbeidet en ny rutenettsplan for Holmen som regulerte bredere gater. Bebyggelsen her skiller seg likevel ikke vesentlig fra bebyggelsen i indre (søndre) del. I den søndre delen, som ikke ble berørt av bybrannen, er det eldre gatenettet så og si intakt. Enkelte av gateløpene kan spores tilbake til Middelalderen (Skagen, Kirkegata, Laugmannsgata, Sølvberggata og Steinkargata). Enkeltbygg er derimot skiftet ut, på- og ombygget. I den sørlige indre delen av Sentrumshalvøya går det et skille ved Sølvbergjet. I skråningen mellom Sølvbergjet og Østervåg, avgrenset av Breigata i nord og Nygata i sør, er det gamle gatenettet, bebyggelsesstrukturen og bygningtypene relativt intakte. Resten av sørlige Sentrumshalvøy er derimot mange nybygg kommet til: bankbyggene, Torgterrassen, Marnburgbygget og Strongbygget, og Kulturhuset, og nye gater brutt igjennom: Nygata og Klubbgata. 1807: Forholdsvis luftig med hager i det indre av kvartalene. 1865: Strøket er blitt "fullpakket". 1987: Moderne bygg med nye dimensjoner bryter inn i den gamle bygningsstrukturen. En viss "utlufting" i det indre av kvartalene. 144 Stedsanalyse <strong>Stavanger</strong> sentrum 1994
En nærmere historisk gjennomgang ... Del III Områdeanalyse C. Nedre Blåsenborg/Verket - i t r e u t v i k l i n g s t r i n n Strøket er blitt bygget ut over en forholdsvis lang periode og har en blandet bebyggelse fra årene mellom 1840-1910. Nedre Blåsenborg og Smalgangen er gateløp som var etablert allerede i 1840-årene. Noe av bebyggelsen langs disse eksisterer også i dag og er områdets eldste. Området ble etter byutvidelsen i 1848 regulert i et enkelt rutenettsmønster. Vinkelgata, deler av Langgata og Pedersgata tilhørte Idtzø-marken og ble liggende ubebygget i ca. 10 år. Deler av kvartaler mellom Mellomgata, St. Hans gate og Normanns gate ble ikke regulert før etter 1890. Den karakteristiske bygingstypen er 1 1/2 et. hus vekselvis med gavl og langside mot gate. Tomtene ble utnyttet maksimalt, etterhvert også med en tett uthusbebyggelse som preger området i dag. Området er i forandring ettersom de siste 20 årenes store veganlegg (Bybrua, Kulverten, Bergelandstunnelen) har grepet inn i de eksisterende strukturene, fjernet gateløp og slått sammen eiendommer. Nye større boligprosjekter har erstattet de opprinnelige småhusene. Strandlinjen er stadig forflyttet lenger utover ved store utfyllinger, og situasjonen forandret seg radikalt da Amoco-bygget ble bygget på utfyllingen ved Banevigå. 1860: Området ble etter byutvidelsen i 1848 regulert med enkel rutenettsplan, men Vinkelgata, Langgata og Pedersgata tilhørte Idtzømarken og ble liggende ubebygget i ca. 10 år. 1890: Deler av kvartalene mellom Mellomgata, St. Hans gate og Normanns gate ble regulert etter 1890. Bergelandstunnelen (del av E18-prosjektet) Kulverten og Bybrua 1994: Store veganlegg har grepet inn i eksisterende gate- og eiendomsstruktur. Gater er bygget igjen og store boligprosjekter har erstattet småhusbebyggelse. Stedsanalyse <strong>Stavanger</strong> sentrum 1994 145
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16:
1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22:
Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42:
Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50:
4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52:
Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54:
Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56:
1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58:
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
1890 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
1920 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 77 and 78:
1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 89 and 90: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 121 and 122: Sammensatte områder Badedammen (St
Page 125 and 126: 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128: Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130: En nærmere historisk gjennomgang .
Page 137: En nærmere historisk gjennomgang .
Page 147 and 148: 8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150: Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 157 and 158: Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159: Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?