Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF Del II Historisk utvikling 1800 - "Den gamle byen" Det mest slående trekk ved <strong>Stavanger</strong>s bysamfunn ved 1800-tallets begynnelse var den beskjedne størrelsen. De vel 800 bygninger med 2.400 innbyggere fordelte seg langs og bak strandlinjen mellom «Rosenberg» ytterst på Stranden og «Skolebekken» noenlunde der Klubbgata går i dag. Byen var sjørettet, med den lange rekken av sjøhus og naust som den dominerende linje i «byplanen». Boligene fordelte seg ujevnt bak denne, tettest der linjen var dobbel, som på halvøya mellom de to våger. Sjøhusene og naustene var de eneste spesialiserte næringsbygg, knyttet til sildetilvirkning og seilskipsfart med binæringer, dessuten noen beskjedne lokaler for annet håndverk og handel. I tillegg kom en del uthus for byfolks jordbruk. Selv uten skikkelig tårn ruvet Domkirken over den småfalne bebyggelse og vitnet om en fortid da byens historiske betydning hadde vært større. Manglende byplan Byen var selvgrodd i den forstand at den manglet en bevisst eller helhetlig utformet byplan, til forskjell fra barokkens kvadraturbyer som Christiania, Christiansand, Fredrikstad og Trondhjem. Trass i en rekke store branner på 1600- og 1700-tallet ble bebyggelsen hver gang gjenreist etter det gamle mønster. <strong>Stavanger</strong> var i danskekongens øyne et stebarn klemt mellom Bergen og Christiansand. Karakteristisk nok manglet byen festningsanlegg av betydning. Middelalderlige gater En del av gateløpene var meget gamle, kanskje med røtter helt tilbake til middelalderen. Et kupert, til dels knauset terreng, sammen med fraværet av hjulkjøretøyer i by og omland, gjorde at ferdselsårene både var så smale, bratte og kronglete at de egnet seg lite for hjultransport. Bak sjøhus-palisaden var <strong>Stavanger</strong> en fotgjengerby. Men til forskjell fra en annen selvgrodd og sjørettet fotgjengerby, Bergen, manglet <strong>Stavanger</strong> de store almenninger. Selv ved Torget var bebyggelsen ganske tett. Trange gateløp forhindret imidlertid ikke at det var en god del åpent rom i bebyggelsen - store og små hager og åkrer, med rom for uthus av ulike slag, selv om selve jordbruket helst ble drevet på markene utenfor bebyggelsen, som på Egenæs. Bygninger: Boliger og sjøhus Bortsett fra et fåtall gamle bygninger med kirkelig opphav som Domkirken, Mariakirken, Bispekapellet og Katedralskolen bestod bygningsmassen av tømrede panelte trehus med pannetak, oftest hvitmalt. Sjøhus og uthus var gjerne i bindingsverkskonstruksjon. En god del av sjøhusene hadde innredet bolig i en eller to av de øvre etasjene, eller de var bygd sammen med bolighus mot gaten bak. Den økonomiske overklassen fordelte seg utover strandlinjen, særlig rundt Vågen, med sine «radialtomter» med sjøhus, boliger mot gaten (Skagen, Nedre Strandgate) og terassehager mellom denne og «øvregaten» (Kirkegata, Øvre Strandgate). Husansamlinger, som ytre og øvre Stranden, Kleven og Bakken (Bakkegata mm.) rommet stort sett boliger for småkårsfolk. Langt de fleste eide sine egne hus. Men spennvidden i boligstandard var meget stor, fra 10-20 Rd. i branntakstverdi til omlag 3000 Rd. for de aller største. Brannhistorien gjorde at byen hadde få hus fra før 1700. Bortsett fra forbud mot torvtak ved nybygg på grunn av brannfaren gjaldt ingen bestemmelser for bygningenes utforming eller plassering. Det forteller om enkle forhold at vi bare kjenner et fåtall bygninger med den mer avanserte symmetriske planløsning, nemlig Kongsgård, Ledaal og Rosenkildehuset. Denne plantypen var dominerende ved nybygg i Bergen etter 1750 og hadde vært vanlig på Sørlandet siden tidlig på 1700-tallet. Almuens og middelklassens hus var nær beslektet med de typer som fantes i landdistriktene rundt byen. Det er også slående at det ikke fantes et eneste mansardtak i byen. Foto: "Bilder fra en svunnen tid", Dreyer bok, 1973. 62 Stedsanalyse <strong>Stavanger</strong> sentrum 1994
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF Del II Historisk utvikling Prospekt fra 1832, Hans Leganger Reusch, "<strong>Stavanger</strong> i billedkunsten", red. Gabriel Schanche Hidle, Dreyer bok <strong>Stavanger</strong>, 1976. Stedsanalyse <strong>Stavanger</strong> sentrum 1994 63
Change language