STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF
Del II Historisk utvikling
1890 - 1920 "Hermetikkbyen"
- storby med småbypreg
Viktige trekk i bebyggelsesmønsteret forble uendret
gjennom perioden, trass i en vekst så kraftig at det
kunne ventes press på de gamle mønstre. Dette
skyldtes følgende forhold:
- Ettervirkningen av 1880-års-krisen
- Byens nye næringsstruktur
- Topografien
- En bevisst kommunal politikk
- Fravær av stor bybrann
Hermetikkindustriens gullalder
Vi er nå kommet til hermetikkindustriens gullalder,
hvor en ny næringshistorisk mono-kultur drives ut i
det ekstreme. Stavanger ble fabrikkbyen blant
landets store byer, med 70 hermetikkfabrikker, en
rekke hjelpebedrifter samt mange andre industribedrifter
innen skipsbygging, bygningsvarer og
nærings- og nytelsesmiddelindustri. Fabrikkene ga
nye arbeidsplasser og folketallet økte fra 24.000 i
1890 til 44.000 i 1920, antall bolighus fra 2200 til
4900. Det bebygde arealet ekspanderte ut over all
rimelighet. Byens grenser måtte flyttes både i 1905
og 1923.
Landets største småby/selveierbyen
Den svære ekspansjonen i bebygd areal skyldtes at
man her klarte å løse boligproblemet i
industrialiseringens og urbaniseringens mest intense
periode ved fortsatt bygging av frittliggende småhus,
særlig tomannsboliger i tre, mens man i
Kristiania, Bergen, Trondheim og noen andre byer
primært bygde boliger i form av tette kvartaler med
leiegårder i tre eller mur.
Stavanger er på grunn av utviklingen i denne
perioden blitt kalt landets største småby - den
kunne også vært kalt selveierbyen. Takket være
mønsteret med småhus lyktes det å opprettholde
selveiet i den epoken da dette hadde sin historiske
lavkonjunktur i de store norske byer. Det er bemerkelsesverdig
at Stavanger maktet dette under en så
rask byvekst, som attpåtil var tungt basert på
lavlønnet industriarbeid.
Én årsak til dette er at murbyggeriet ikke hadde
slått skikkelig gjennom i 1880-årene og de tidlige
1890-årene. Store og livskraftige murmestermiljøer
var en medvirkende årsak til at man fikk
kasernebyggingen i Kristiania og Bergen. Det
svake murmestermiljøet i Stavanger har sammenheng
med 1880-års-krisen, kommunal
sparementalitet og byens næringsstruktur i
foregående periode. Selv om den nye hermetikkindustrien
etter hvert ble en stor næring, avfødte
den ikke de store monumentale administrasjonsbygg
i bykjernen, som typiske sentrumsnæringer
ville ha gjort. Industrien var splittet opp på
mange selvstendige firmaer. Selv det overlegent
største av dem, Chr. Bjelland & Co, nøyde seg
med å kjøpe Hotel Victoria i 1905 og innrede et
par etasjer til kontorer.
Fra hermetikkfabrikkene i Lervig, 1933. Byarkivet.
Motstående side: Byens utstrekning 1890.
72 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994