STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune
STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune
STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF<br />
Del II Historisk utvikling<br />
1890 - 1920 "Hermetikkbyen"<br />
- storby med småbypreg<br />
Viktige trekk i bebyggelsesmønsteret forble uendret<br />
gjennom perioden, trass i en vekst så kraftig at det<br />
kunne ventes press på de gamle mønstre. Dette<br />
skyldtes følgende forhold:<br />
- Ettervirkningen av 1880-års-krisen<br />
- Byens nye næringsstruktur<br />
- Topografien<br />
- En bevisst kommunal politikk<br />
- Fravær av stor bybrann<br />
Hermetikkindustriens gullalder<br />
Vi er nå kommet til hermetikkindustriens gullalder,<br />
hvor en ny næringshistorisk mono-kultur drives ut i<br />
det ekstreme. <strong>Stavanger</strong> ble fabrikkbyen blant<br />
landets store byer, med 70 hermetikkfabrikker, en<br />
rekke hjelpebedrifter samt mange andre industribedrifter<br />
innen skipsbygging, bygningsvarer og<br />
nærings- og nytelsesmiddelindustri. Fabrikkene ga<br />
nye arbeidsplasser og folketallet økte fra 24.000 i<br />
1890 til 44.000 i 1920, antall bolighus fra 2200 til<br />
4900. Det bebygde arealet ekspanderte ut over all<br />
rimelighet. Byens grenser måtte flyttes både i 1905<br />
og 1923.<br />
Landets største småby/selveierbyen<br />
Den svære ekspansjonen i bebygd areal skyldtes at<br />
man her klarte å løse boligproblemet i<br />
industrialiseringens og urbaniseringens mest intense<br />
periode ved fortsatt bygging av frittliggende småhus,<br />
særlig tomannsboliger i tre, mens man i<br />
Kristiania, Bergen, Trondheim og noen andre byer<br />
primært bygde boliger i form av tette kvartaler med<br />
leiegårder i tre eller mur.<br />
<strong>Stavanger</strong> er på grunn av utviklingen i denne<br />
perioden blitt kalt landets største småby - den<br />
kunne også vært kalt selveierbyen. Takket være<br />
mønsteret med småhus lyktes det å opprettholde<br />
selveiet i den epoken da dette hadde sin historiske<br />
lavkonjunktur i de store norske byer. Det er bemerkelsesverdig<br />
at <strong>Stavanger</strong> maktet dette under en så<br />
rask byvekst, som attpåtil var tungt basert på<br />
lavlønnet industriarbeid.<br />
Én årsak til dette er at murbyggeriet ikke hadde<br />
slått skikkelig gjennom i 1880-årene og de tidlige<br />
1890-årene. Store og livskraftige murmestermiljøer<br />
var en medvirkende årsak til at man fikk<br />
kasernebyggingen i Kristiania og Bergen. Det<br />
svake murmestermiljøet i <strong>Stavanger</strong> har sammenheng<br />
med 1880-års-krisen, kommunal<br />
sparementalitet og byens næringsstruktur i<br />
foregående periode. Selv om den nye hermetikkindustrien<br />
etter hvert ble en stor næring, avfødte<br />
den ikke de store monumentale administrasjonsbygg<br />
i bykjernen, som typiske sentrumsnæringer<br />
ville ha gjort. Industrien var splittet opp på<br />
mange selvstendige firmaer. Selv det overlegent<br />
største av dem, Chr. Bjelland & Co, nøyde seg<br />
med å kjøpe Hotel Victoria i 1905 og innrede et<br />
par etasjer til kontorer.<br />
Fra hermetikkfabrikkene i Lervig, 1933. Byarkivet.<br />
Motstående side: Byens utstrekning 1890.<br />
72 Stedsanalyse <strong>Stavanger</strong> sentrum 1994