STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Sentrums utvikling 1974 - 94 Oljealder Oljeindustrien fikk nå sitt hovedsete i regionen, og dette fikk enorme ringvirkninger for hele Rogaland. Samfunnet ble gjennomsyret av fremtidstro og vekst. Byplanleggingen for sentrumssonen endret retning. Bevaringstanken var den gjeldende i sentrum nå og 1946-planen ble fullstendig satt ut av kraft. I 1974 ble reguleringsplaner som skulle "sikre det bestående sentrums særegne og verdifulle miljø” på Sentrumshalvøya og i Gamle Stavanger vedtatt. Konfliktfylte møter mellom de to planleggingsmodellene oppstod, som for eksempel mellom nåværende P-anlegg under det nye Posthuset og betongbebyggelsen her og det vernede Rosenkildehuset og sjøhusene på Strandkaien (Rosenkildekvartalet). Saneringsplanene for de sentrumsnære boligområder ble skrinlagt. Gater, hus og utemiljø skulle opparbeides til en standard tilpasset datidens boligkrav. Gågatenettet ble utvidet i handelssentrum (Sentrumshalvøya). Oljeselskapene bygget for det meste utenfor bykjernen - bortsett fra oljeselskapet Mobil, som ominnredet gamle fabrikklokaler ved Strandkaien. Etter oljeboomen og handelsforflyttingen fra sentrum til nye kjøpesentra, kjølnet bevaringsinteressen noe. Det oppsto behov for bedre tilgjengelighet med bil til sentrumssonen. Kommunen arbeidet med endring av trafikkforholdene i sentrum. Innfartsårene ble utvidet, mange p-anlegg ble opparbeidet sentralt, og Bergelandstunnelen under Storhaug ble åpnet i 1989, sammen med Ny E18 over jernbanen og ny busstasjon. Kulturhus-konkurransen på den sentrale Sølvbergtomta ble gjennomført i 1979, og bygget ble reist fra 1983 - 87. Næringsinteresser økte igjen i bykjernen. Kjøpesentra inne i byen vokste fram; Epa, Breitorget, Arkaden og Tårngalleriet. Bjergsted Musikkpark ble etablert, med Musikkonservatorium (1979), Musikkskole (1983) og Konsertsal (1983). Byen trengte flere boliger. Bak Atlantic hotell ble nye byplanmodeller lansert; høyhus i 20-35 etasjer ble foreslått i St.Olav i 1979. Resultatet ble 17 etasjers høyhus, som stod ferdig i 1989. Det ble også utarbeidet planer for boligområder i byens hermetikkindustriområde Badedammen, men disse er ikke realisert. Sentrumsnære boliger er like aktuelt i dag; boligprosjekter mer spredt i sentrum er nylig reist og andre er under planlegging. Interessen for etablering av oljerelaterte kontorbygg i sentrum har økt. Smedvig etablerte seg i byens vest-skråning, og Amoco har nylig etablert seg i nybygg i Banevigå. Del II Historisk utvikling Strandlinjen er endret dramatisk. De største utfyllingene finner vi i Bjergsted, Sandvigå og i Østre havn. Direktekontakt mellom sjøhus og sjø har gradvis forsvunnet. Oljeindustrien har hatt stor betydning for Stavanger sentrum. Kanskje særlig indirekte som ringvirkninger av det store antall arbeidsplasser, utesteder og hoteller, samt det internasjonale miljø oljeindustrien representerer. Motstående side: Kartet er tegnet opp etter kommunens oppmålingskart fra 1994. Svart skravur beskriver bebygget areal, hvor hvert enkelt hus er tegnet inn. Vi kan lese ulike organiseringsprinsipper for bebyggelsen og til en viss grad anta husenes form og størrelse. Byens karakteristiske kvartaler med frittliggende hus, kommer tydelig fram. De viktigste veganlegg av tredimensjonal karakter er inntegnet. Strandlinjen er også markert. 88 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 89
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16:
1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22:
Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34: Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 39 and 40: 3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 47 and 48: MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50: 4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52: Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56: 1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 61 and 62: 1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 65 and 66: 1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 83: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 121 and 122: Sammensatte områder Badedammen (St
Page 125 and 126: 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128: Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130: En nærmere historisk gjennomgang .
Page 135 and 136:
En nærmere historisk gjennomgang .
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150:
Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159:
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?