STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Sentrums utvikling
Del II Historisk utvikling
1920 - 40 Stagnasjon og
omstilling
Byens hovednæring, hermetikkindustrien, fikk
alvorlige vansker alt i 1918, og kom til å slite tungt
i hele mellomkrigstiden. Det samme gjaldt dens
hjelpeindustrier samt, en viktig bransje som skipsbygging.
Industrien mistet i denne perioden effekten
som vekstmotor for bysamfunnet. Stavanger var
den av de store byer som fikk sterkest føling med
periodens økonomiske vansker. Folketaller steg
bare fra 44.000 i 1920 til ca. 50.000 i 1940.
Økende reallønn for de som hadde arbeid gjorde
likevel at boligbyggingen ble større enn folketilveksten
skulle tilsi.
Brytningen mellom ingeniør- og arkitektkompetanse
hadde preget holdningen til reguleringsoppgavene.
Først i 1931 fikk byen egen reguleringssjef, en
ingeniør. Etter at det i depresjonsårene bare var
fremmet få nye reguleringsplaner, fikk vi nå reguleringsplaner
for det meste av arealet innenfor byens
grenser, spesielt for sørlige del av Hetlandshalvøya
og for Kampen-Byhaugen. Boligbyggingen tok seg
opp igjen, i prinsippet etter det tradisjonelle mønsteret,
med en stor del horisontaltdelte tomannsboliger,
men nå i ny utforming. Etter en del innslag av
nyklassisisme i 1920-årene, kom det i 1930-årene
en folkelig utgave av funksjonalismen.
Når det gjelder det sentrale bybildet, la en bearbeiding
av vinnerutkastet fra byplankonkurransen
(1917) opp til en gjennomgripende sanering av
gateplanen og dermed bebyggelsen. Den fikk
imidlertid ikke status som vedtatt og forpliktende
reguleringsplan, og fikk dermed liten praktisk
betydning. På den annen side har nok dette planverket
ligget som en retningsgivende premiss ved
utarbeidelse av en del av de mindre planene som ble
vedtatt for de sentrale bydelene. Samtidig er det
klart at et inngrep som plasseringen av et nytt
kinobygg på Arneageren brøt med hovedlinjer i
planen.
Bortsett fra riving på Sølvbergjet og mindre
gateutrettinger, skjedde der bare beskjedne inngrep i
det gamle treby-sentrum.
Nybygg i nyklassisisme og funksjonalisme
Det nye kinobygget ble utformet i rendyrket
nyklassisistisk stil. Hermetikkindustriens Laboratorium
fra 1931 representerer en blanding av denne
og den nye funkisstilen.
En økonomisk oppgang etter 1933/34 gjorde at den
nye stilretningen rakk å sette spor etter seg gjennom
en del forretnings- og offentlige bygg i sentrale
strøk, slik som Marnburg, Handelens Hus, Televerket,
samt flere institusjonsbygg utenfor det man
dengang regnet for sentrum.
Marnburg 1937. Arkitekt S. Brandsberg Dahl.
Varehuset brøt kraftig med den eksisterende bebyggelse
både i skala, planløsning og uttrykk.
Motstående side: Byens utstrekning 1940.
80 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994