STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Sentrums utvikling Del II Historisk utvikling Over: Øvre Holmegate 1865. Det er særlig "Storebraen" på Holmen i 1860 vi ser resultatene av i dag, med de første eiendomssammenslåinger og husenes brukkede møne (halvvalmen), som var et resultat av nye brannforskrifter. Foto: "Bilder fra en svunnen tid", Dreyer Bok, 1973. Venstre: Oversikt over brannene som har herjet i Stavanger sentrum opp gjennom historien. Bybrannene utgjør en viktig faktor i byens fysiske utvikling. Konsekvensen er at det bl.a. finnes svært få bygninger fra før 1800. Kartet er rekonstruert på Torstrups kart fra 1867 ved Unnleiv Bergsgard. 60 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF Del II Historisk utvikling "En by tar form 1815-1940" Det sentrale Stavangers bybilde avspeiler ulike epoker i byens utvikling. For å prøve å klargjøre det sentrale byområdets identitet er det ønskelig å kartlegge hvilke faktorer; topografi, næringsstruktur, sosio-demografiske forhold, lokal byggeskikk, kulturimpulser utenfra, bygningslovgivning, brannhistorie, som har påvirket de ulike deler av bybildet. Målsettingen er å finne sammenhenger mellom bebyggelsesmønsteret og viktige trekk ved bysamfunnets økonomiske og sosialhistoriske utvikling. «En by tar form» dekker perioden da Stavanger utviklet seg fra et lite og relativt stillestående strandsted - 2.400 innbyggere i 1800 - til landets fjerde største by med nesten 50.000 innbyggere i 1940. Av flere grunner, blant annet tilgjengelig kildemateriale, har man satt 1815 som utgangsåret. ET ENSIDIG NÆRINGSLIV Den imponerende veksten har skjedd på en mer «dristig» og usikker måte enn tilfellet har vært for andre større byer i Norge. Ingen av de andre store byene har gjennom så lang tid vært så avhengig av et så ensidig næringsliv som Stavanger. Siden veksten begynte å skyte fart i 1820-årene, har byen hele tiden vært større enn funksjonen som sentrum for et visst omlandsdistrikt skulle tilsi. Stavangerne har i utpreget grad vært "sin egen lykkes smed". De har bygget opp næringer rettet mot fjerne markeder, til dels basert på et usikkert ressursgrunnlag. Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 1808 - vårsilda Det begynte med vårsilda, som i 1808 kom tilbake etter lang tids totale fravær. Den skapte kraftig vekst i en periode da de fleste norske byer utenom den unge hovedstaden, slet med tung og seig depresjon etter Napoleonskrigens «jobbetid». 1850 - seilskipsfart Fra 1850 utviklet seilskipsfarten seg til en ny hovednæring, slik at da silda forsvant omkring 1870 utløste det ikke krise - i hvert fall ikke umiddelbart. Ekspansjonen ble imidlertid drevet for langt i en internasjonal stagnerende næring, og det endte med knall og fall i 1882-85, da byen gjennomlevde en rystende økonomisk krise. 1890 - hermetikkindustri En ny, uanseelig næring vokste frem på ruinene av det gamle, med tilknytningspunkter til både sild og sei: Hermetikkindustrien. Igjen får vi en dramatisk veksthistorie som ender med overekspansjon, med etterfølgende krise og stagnasjon i mellomkrigstiden. 1970 - oljeindustri Oljen er det siste leddet i denne lange linje av ensidig og sterkt internasjonalt rettet næringsliv. Nettopp ensidigheten gjør at sammenhengen mellom næringsstruktur og bebyggelsesmønster kan avleses tydeligere i Stavanger enn i byer med et mer sammensatt og jevnt voksende næringsliv. Fra 1820-årene av var byen langt på vei "selvgjort", et resultat av innbyggernes egen foretaksomhet. Innslaget av tunge offentlige funksjoner og solide og stabile handels- og finansforetak har hele tiden vært relativt svak. Dette har hatt konsekvenser for bybilde og byggeskikk. "SMÅKÅRSBYEN" Den raske veksten og det usikre grunnlaget nedfelte seg i en spesiell mentalitet, med konsekvenser for byggeskikken. Vi kan si at Stavanger helt til ut i siste etterkrigstid var matstrevets by, den nøysomme, arbeidsomme og jordnære by, - «småkårsbyen». Lekmannskristendommens og avholdsbevegelsens sterke stilling passer inn i dette bildet. Byen var også lenge kjent som den blant de store, hvor det ikke var mulig for arkitekter å skaffe seg fast levebrød. TOPOGRAFIEN I tillegg til næringsstruktur og pragmatisk mentalitet går topografien som en annen rød tråd gjennom byens bygnings- og byplanhistorie. Først det bratte og kronglete terrenget rundt Vågen og Østervåg. Dernest at bebyggelsen i 1890-årene sprengte de topografiske grenser som skrentene rundt det sentrale byområde satte og kunne bre seg ut over platåene utenfor. Det ga rimelig tilgang på nytt byggeland og lave tomtepriser. 61
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6: F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8: I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10: H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12: Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14: Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16: 1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18: Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20: Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22: Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 39 and 40: 3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 47 and 48: MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50: 4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52: Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55: 1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 59 and 60: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 61 and 62: 1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 65 and 66: 1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85 and 86: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 105 and 106: Sammensatte områder Del III Områd
Page 107 and 108:
Sammensatte områder Del III Områd
Page 109 and 110:
Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Sammensatte områder Badedammen (St
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128:
Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130:
En nærmere historisk gjennomgang .
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150:
Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159:
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?