STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

En nærmere historisk gjennomgang ... Del III Områdeanalyse Løkken Middelthun hadde i 1794 solgt selve løkken til Byfoged Oluf Andreas Løwold, som altså også festet løkken Litra F. Han bygde seg landstedet «Olufsroe». Etter hans død i 1838 overtok Jens Willumsen Byberg, hvis navn har fulgt løkken seinere, og i 1855 L. W. Hansen. Byens mark På den sørligste trekanten ble i 1859 et bolighus fra Toldbodtomten på Strandkaien gjenoppført og innredet til Sandvigen Almueskole. Etter senere utvidelse ble skolen nedlagt i 1925 (og brukt som lager for E-verket). På tomten nedenfor oppførte Stavanger Haandverker-stiftelse i 1881 et hus med aldersboliger, fra 1916 overtatt av Stavanger kommune og brukt til boliger for vanskeligstilte («Dantens helvede»). Reperbanehuset på Gert Gertsens opprinnelige tomt ble i 1896 kjøpt av Sandvigens Lesehjem for Gutter. Disse bygningene ble revet i 1980-årene for å gi plass til Bjergsted Terasse og til gateomlegginger. Industrien Den første industrielle virksomhet i området kom allerede i 1865, da Gassverket ble anlagt på begge sider av Rosenberggata. Etter Handelshuset Køhlers fallitt i 1883 overtok Stavanger kommune også «Bybergstykket». Her ble i 1900 Stavanger Potetsmelfabrik anlagt på nedre del, senere Stavanger Oljemølle, som i 1923 ble overtatt av Lilleborg fabrikker, - inntil i 1985 da Stavanger Boligbyggelag overtok tomten og oppførte «Bjergsted Terrasse», boligbebyggelse med nytt hovedkontor for Bjergsted 1917. Sparebanken Rogaland. 134 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
En nærmere historisk gjennomgang ... Del III Områdeanalyse SANDVIGÅ - fra rettersted via skipsverft til containerhavn. Rettersted På 1600 - tallet under hekseprosessene har det vært rettersted her. Skipsverft og sjøhus Allerede i 1793 hadde Jacob Kielland etablert skipsverft på del av Frederik Rosenkildes opprinnelige Egenæsløkke Litra D, «Rosenberg». Fram til firmaet Jacob Kielland & Søn ble oppløst i 1863, ble det har bygget i alt 55 skip foruten 10 ombygginger. Utenom Kiellands verft var det her på begynnelsen av 1800-tallet bare tre sjøhus, oppført av kjente Stavanger-kjøpmenn, Søren Cordsen og Plough & Sundt på begge sider av Sandvigsbryggen og Johan Henrich Dahl nedenfor det senere Bjergsted. Fram til 1860-årene ble sjøhusrekken fullt utbygd. Trehuset på Sandvigå 27 ser ut til å være bygd da. Senere ble Bernerverven etablert nord for Sandvigsbryggen. lagerbygning på Sandvigå 24 reist. I 1897-98 ble Stavanger Traadstiftfabrik og Stavanger Beslagfabrik (senere De Forende Laase- og Beslagfabrikker, Trio) reist på selve «Rosenberg». Containerhavn og kulturbygg I 1970-årene kjøpte Stavanger havnevesen opp bygningene i Sandvigå, de gjenværende sjøhusene ble revet og kaiarealet oppfylt for containerhavn. I 1986 gikk imidlertid, etter stor politisk strid, bystyret inn for at Sandvigå 27 skulle rehabiliteres. Dermed er havneplanene under revurdering. Disponeringen av Sandvigå 24 var overlatt private forretningsinteresser, men bygningen skal gå tilbake til kommunen i 2003. En rekke kulturinstitusjoner, bl.a. Internasjonalt kultursenter og flere musikkorganisasjoner har etablert seg i bygningene. Industrien overtar I 1895 ble Rosenberg Mekaniske Verksted etablert på det tidligere Jacob Kielland & Søn’s verft. I 1916 ble verkstedet flyttet over til Buøy, og senere overtok Lilleborg Fabrikker tomten i Sandvigå. I 1908 overtok Concord Canning Co Sandvigå 27, bygget gavlbygningen på nordsiden av trehuset og i 1912 midtfløyen langs gata og gavlbygningen på sørsiden. I 1912 ble Chr. Bjelland & Co A/S Bjergsted da Norges Varemesse ble arrangert i Stavanger sommeren 1933. Utstillingshallen i forgrunnen var en gave fra Stavanger Handelsforening ved byjubileet i 1925. I forgrunnen til høyre Lilleborg fabrikker. Foto: Widerøe (Byarkivet). Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 135
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16:
1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22:
Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42:
Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50:
4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52:
Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54:
Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56:
1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58:
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
1890 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
1920 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 79 and 80: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85 and 86: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 121 and 122: Sammensatte områder Badedammen (St
Page 125 and 126: 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127: Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 131 and 132: En nærmere historisk gjennomgang .
Page 147 and 148: 8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150: Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 157 and 158: Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159: Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?