STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune
STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune
STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sentrums utvikling<br />
Del II Historisk utvikling<br />
Klima og landskap Byplaner Kommunikasjon<br />
Sandvigå fylles helt ut.<br />
Den topografiske skålformen i landskapet vest for<br />
viken blir utydelig. Sjøhusbebyggelsen blir stående,<br />
men mister sin naturlige sjøkontakt. Helt nye<br />
bebyggelsesformer får plass på utfyllingen. Nye<br />
tomteforhold samt aktiviteter gjør strandlinjen<br />
utilgjengelig for folk flest.<br />
Banevigå fylles helt igjen.<br />
Badedammen-halvøya, som tidligere var tre holmer,<br />
blir mindre leselig rent landskapsmessig (orografisk).<br />
Eksisterende sjøhusbebyggelse rives eller blir delvis<br />
stående som uklare fragmenter. Bygg på fylling tar<br />
ikke hensyn til opprinnelig landskap og<br />
bebyggelsesstruktur, men manifesterer nye<br />
bebyggelsesmønstre.<br />
Bevaringsplan for sentrumshalvøya og Gamle<br />
<strong>Stavanger</strong> vedtas i 1974.<br />
!946-planen trer ut av kraft. Gågatenettet<br />
videreutvikles. Gamle <strong>Stavanger</strong> rustes opp som<br />
boligområde og strenge restriksjoner legges på<br />
nybygging i området. Saneringsplanene mellom Vågen<br />
og Olavskleivå stoppes. Rosenkildehuset samt<br />
sjøhusbebyggelse på Strandkaien bevares. De Røde<br />
Sjøhus rehabiliteres.<br />
Reguleringsplan for St.Olav-området vedtas i 1985.<br />
Planen ble styrende for utviklingen av <strong>Stavanger</strong>s<br />
“City-vest”. Planen innbefatter høyhusbebyggelse som<br />
forholder seg til rutenettsreguleringen i<br />
omkringliggende områder.<br />
Bybrua, 1975.<br />
Trafikken øker via Storhaug og sentrum til Byøyene.<br />
Brohodene skaper nye forhold rent terrengmessig bl.a.<br />
for bebyggelsen på Engøyholmen og i Badedammenområdet.<br />
Kulvert til Østre bydel, 1982<br />
Ny forbindelse blir etablert mellom Havneringen og<br />
Varmen/Lervig-området.<br />
E18 anlegget i Kannik og tunnel under Bergeland,<br />
åpnet i 1989.<br />
Bebyggelse langs Kannikgata påvirkes av endret<br />
gateføring. Parkområdet langs Kannikbekken rustes<br />
opp. P-lokk over jernbanen og busstasjonen tetter det<br />
topografiske dalsøkket mot Hillevågsvannet.<br />
Jernbaneområdet blir et trafikknutepunkt. Tunnel<br />
under Bergeland minsker biltrafikk gjennom sentrum<br />
og Storhaug bydel.<br />
90 Stedsanalyse <strong>Stavanger</strong> sentrum 1994