STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF Del II Historisk utvikling Etter den nye bygningsloven av 1896 utgjorde dessuten det trange gatenettet en bremse på det store murbyggeriet. Selv murbygg skulle ikke være høyere enn gatebredden på stedet. Det hendte flere ganger at byggherrer fikk problemer med departementet pga. misforhold mellom ønsket etasjehøyde og den eksisterende gatebredde. Kommunens manglende planverk for sentrum ble her en hemsko. En by uten "city"-preg Det ble likevel reist en del murgårder og monumentalbygg mellom 1890 og 1920, med tilløp til ansamlinger på Skansen og Skjævelandsstykket; særlig det siste utgjorde med teateret, turnhallen, museet og sykehuset et helhetlig miljø, hvor alle bygningene var tegnet av samme arkitekt, H.S. Eckhoff. Men alt i alt ble det langt mellom murgårdene i sentrum. Denne relative fattigdom på monumentalbebyggelse i mur gjør, sammen med det gammelmodige og kronglete gatenettet, at Stavanger anno 1920- og 1940- kan betegnes som byen uten et "city"preget sentrum. Det ble reist enkelte store murfabrikker rundt Vågen, men det store flertall slike bygninger kom i østre bydel og i nord, ved Rosenberg/Sandvigå. De kom derfor ikke til å prege sentrumsbildet. murtvangsbestemmelser. Etter den store Ålesundsbrannen i 1904 kom en alminnelig murtvanglov for alle landets byer. Utbygging på platåene Slik det gikk, beholdt Stavanger trass i en kraftig byggevirksomhet sitt preg av trehusby i denne perioden. Selv om denne prosessen primært utspant seg utenfor det som er definert som Stavanger sentrum, berører den en så vesentlig del av Stavangers identitet at det må tas med for å få et komplett bilde. Det foreligger dessuten sterke koblinger mellom utviklingen uten- og innenfor sentrum: Nettopp det at det ble mulig å drive arealekstensiv småhusbygging utover på platåene, lettet på avgjørende måte trykket på tomter og eiendomsmasse i de sentrale strøk. Et vesentlig større trykk her ville ganske sikkert, gjennom trinnvis sanering, ha fremtvunget større innslag av kompakt murbebyggelse i bykjernen selv uten en ny bybrann. (Dette skjedde i Bergen de to-tre siste tiårene før bybrannen i 1916.) Det blir derfor viktig for forståelsen av bybildet å se nærmere på denne prosessen. En viktig grunn til at man i Stavanger ikke fikk store strøk med leiekaserner eller forretningsgårder i mur var at byens åpne geografi og gunstige En stor bybrann mellom 1880 og 1920 ville selvsagt ha endret dette bildet fullstendig. Dette er ikke et søkt argument, siden svært mange norske byer faktisk opplevde store branner i disse årene, så mange at det faktisk ble mer normalt med en brann, enn uten. Gjenreisning skjedde som regel i mur, styrt av for anledningen vedtatte lokale Østre bydel ca. 1914. “Stavanger. Historien om Østre bydel,” Dreyer Bok. 74 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/SAF Del II Historisk utvikling topografi (lite fjell/teknisk sett billig byggeland) gjorde det vanskelig å monopolisere tilgangen på byggeland. Stavanger lå som sentrum i en sirkel hvor bebyggelsen kunne ekspandere langs omkretsen på tre av sirkelens fire kvadranter. Mange byer hadde en "byggefront" som var forholdsvis mindre, noe som ga større press på tomteprisene og dermed presset utnyttingsgraden opp. Bygningsloven 1896 - åpent bebyggelsesmønster Bygningsloven av 1896 påbød at trehus enten måtte atskilles av brannmur eller, med dispensasjon; avstand på 5 m. I Stavanger valgte man nesten konsekvent avstand fremfor mur. Det kan ha hatt en praktisk årsak som råtefrykt grunnet fuktig klima samt et forhold som tradisjonell affinitet for trehus. Men sannsynligvis veiet det tyngst at det var billigere å øke tomten enn å reise brannmur. Billige tomter er nok også en del av forklaringen på at man i Stavanger klarte å bygge småhus til en pris som falt innenfor den statlige Arbeiderbruk- og boligbankens trange rammer. Det gikk ikke i de større og heller ikke i en del mindre byer. Skjævelandsstykket: Stavanger Teater (1882), Turnhallen (1892), Stavanger Museum (1893) representerer noen av de få monumentale byggverk som ble reist i Stavanger i perioden. Alle bygningene var tegnet av samme arkitekt, H. S. Eckhoff. Byarkivet. Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 75
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16:
1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20: Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22: Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 39 and 40: 3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 47 and 48: MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50: 4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52: Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56: 1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 61 and 62: 1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 65 and 66: 1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 69: 1890 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 75 and 76: 1920 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85 and 86: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 121 and 122:
Sammensatte områder Badedammen (St
Page 123 and 124:
Sammensatte områder Del III Områd
Page 125 and 126:
7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128:
Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130:
En nærmere historisk gjennomgang .
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150:
Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159:
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?