STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Bylandskapet Del I Landskap og byform NORD JÆREN Stavanger hører til Låg-Jæren, et flatt landområde av myr, sand, aur og stein, med havet i vest. Låg-Jæren strekker seg fra Ogna-elven i sør til Tungenes i nord, den nordligste delen med Stavanger kalles Nord-Jæren. Stavangerlandskapet er et kystlandskap med det meste av arealet mellom 0 - 50 moh. Karakteristisk for landskapet er at det er mangfoldig og variert med knauser og hauger fordelt på alle bydelene. Byen har god kontakt til sjø og vann: hele 5 vann innenfor bygrensen og 3 fjorder i ytre grenselinje. Byen har også 9 bebygde øyer. Sjø og vann danner karakteristiske landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv, og med stor rekreasjonsverdi. Vind er vanlig i Stavanger, og den mest fremtredende vindretningen gjennom året kommer fra sørøst. Sommerstid dominerer nord, nordvest eller vind rett fra sør. Byen er åpen og omgitt av mye hav og himmel. Lavtrykk med lavt skydekke og regn som går over til yr og deretter oppklaring forekommer ofte. Den stadige variasjonen i lyse og mørke stemninger setter sitt preg på landskapet. Kilde: «Kulturlandskapet i Stavanger» - Dagens landskap, bilag til Grønn plan, Stavanger 1991. 18 Været, lyset og menneskene Når vi i Stavanger skal beskrive det særegne Rogalandske himmellyset - bruker vi ofte å vise til Lars Hertervigs malerier. Hvem har f.eks. ikke hørt om de "Hertervigske skyer"? Den fattige kvekermaleren, med den indre lysvisjonen, levde nesten hele sitt liv i Ryfylke og Stavanger. Det som kom til å bety mest for Hertervig som maler var de ustabile elementer ved landskapet; været og lyset. Hertervig ble derfor kalt "lysets maler". Hans kunstverk var hele hans liv preget av en dyp romantisk erkjennelse: - at naturens liv og vårt følelsesliv forholder seg til hverandre. Solen og lyset seirer over mørket og materien. Havet speiler himmelens stillhet og uendelighet og blir "himmelen på jord". Hertervig var spesielt opptatt av denne enhet mellom skyer og fjell, fjord og himmel, og derved vannets og det store rommets virkning på vårt sinn. Han hentet inspirasjon til mange bilder fra sjøen og havnen: båter som kjemper i bølger på opprørt hav. Stille drøm og ettertanke. Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Bylandskapet Del I Landskap og byform Motsatt side: Marine, Lars Hertervig, Lysets kunstner, Venstre: Skute på opprørt hav, Lars Hertervig, Lysets kunstner, Under: Stavanger (siddiser) på Torget i sentrum. Stavanger i Billedkunsten, Dreyer Bok Stavanger 1976. Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 19
Page 1 and 2: Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4: Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6: F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8: I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10: H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12: Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14: Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15: 1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 19 and 20: Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22: Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 39 and 40: 3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 47 and 48: MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50: 4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52: Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56: 1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 61 and 62: 1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 65 and 66: 1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 67 and 68:
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 69 and 70:
1890 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 71 and 72:
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 73 and 74:
Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 75 and 76:
1920 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 77 and 78:
1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 79 and 80:
Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 81 and 82:
1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88:
Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94:
Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96:
HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98:
Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100:
SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102:
Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104:
Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Sammensatte områder Badedammen (St
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128:
Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130:
En nærmere historisk gjennomgang .
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150:
Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159:
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?