STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Sentrums utvikling
Del II Historisk utvikling
1940 - 1974
Den moderne byen
Hjulene stoppet ikke opp under krigen, for det var
aktivitet på anlegg tilknyttet militærvirksomheten.
Materialknapphet samt rasjonalisering medførte
likevel lav byggevirksomhet. Få spor ble satt i
sentrumskjernen. De fysiske ødeleggelsene i
bykjernen var heller ikke store da krigen var over.
I 1946 vedtas reguleringssjef Vålands saneringsplan
for sentrum. Gjennom reguleringssjef Nesse
(1948-55) ble det fokusert på et hovedtrafikksystem
utenom det indre sentrum, mens bebyggelsen ble
liggende med sin gamle struktur. Gjennom reguleringssjef
Andersson (1955-62) ble biter av
saneringsplanen gjennomført. Det begynte med
hotell Atlantic, Olavsgården, Stavanger Aftenblads
bygning og Bøndernes Bank. Senere kom Ankerbygget,
Romsøegården, Stavanger Sparekasse,
Hetlandsbanken og Norges Bank.
Det kan nevnes at allerede i 1960 ble Kirkegata
som gågate åpnet, noe som vitner om motforestillinger
til saneringsplanen allerede da.
Det bør påpekes at sosial boligbygging var den
primære byggeoppgaven etter 1945. Det skjedde en
kraftig utbygging på 1950- og 60-tallet, fremdeles
med vekt på småhusbebyggelse, nå i form av
rekkehus og tomannsboliger. Utbyggingen av
boliger stagnerte i perioden 1960-65.
Mot slutten av 1960-tallet ble det gjort oljefunn
som førte til en ny vekstperiode. Stavanger, Hetland
og Madla ble slått sammen til “storkommunen”
Stavanger. Folketallet økte eksplosivt. Også nå
skjedde hovedtyngden av utbyggingen utenfor
sentrum, men høyhus ble introdusert både i og
utenfor bykjernen.Vi fikk boligblokker i Muségata
og i Pedersgata samt DSD-bygget på sentrumshalvøya
(senere kom blokken i Løkkeveien).
Nå ble også de siste store sentrumsbyggene som
innordnet seg etter saneringsplanene oppført. Det
var Misjonshotellet og Misjonshallen i Klubbgatasamt
Posthuset mellom Vågen og Kleiva. Torgterrassen
kom i 1972 mellom Kirkegata og Skagen.
Det offentlige institusjonsområdet mellom Vågen
og Løkkeveien utvikles. Stavanger bibliotek ble
bygget i 1962. Deretter kom Svømmehallen og
Trygdekontoret.
Strandlinjen i Østre havn endres. Vågen er tilnærmet
uendret og Sandvigås søndre del utvides
beskjedent. Pirene langs nordre kaifront utvides.
Kjeringholmen, Jorenholmen og Fiskepiren får
tilnærmet dagens utstrekning. Banevigå viskes ut,
og en av dokkene i Spilderhaugvigå forsvinner.
Vaalands plan fra 1946, der det meste av bebyggelsen
er foreslått sanert til fordel for moderne bebyggelse og
gater. Planen skulle møte utviklingen med moderne
brukskrav og hygiene, og et gatenett som ville være
egnet til å avvikle "kjørende trafikk i moderne
målestokk".
Motstående side: Kartet er tegnet opp etter
kommunens oppmålingskart fra 1973.
Svart skravur beskriver bebygget areal, hvor hvert
enkelt hus er tegnet inn. Vi kan lese ulike
organiseringsprinsipper for bebyggelsen samt anta
husenes form og størrelse til en viss grad. Byens
karakteristiske kvartaler med frittliggende hus,
kommer tydelig fram. Strandlinjen er også markert for
utviklingen av bykjernen.
84 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994