STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Sentrums utvikling
1974 - 94 Oljealder
Oljeindustrien fikk nå sitt hovedsete i regionen, og
dette fikk enorme ringvirkninger for hele Rogaland.
Samfunnet ble gjennomsyret av fremtidstro og
vekst.
Byplanleggingen for sentrumssonen endret retning.
Bevaringstanken var den gjeldende i sentrum nå og
1946-planen ble fullstendig satt ut av kraft. I 1974
ble reguleringsplaner som skulle "sikre det bestående
sentrums særegne og verdifulle miljø” på
Sentrumshalvøya og i Gamle Stavanger vedtatt.
Konfliktfylte møter mellom de to planleggingsmodellene
oppstod, som for eksempel mellom
nåværende P-anlegg under det nye Posthuset og
betongbebyggelsen her og det vernede Rosenkildehuset
og sjøhusene på Strandkaien (Rosenkildekvartalet).
Saneringsplanene for de sentrumsnære boligområder
ble skrinlagt. Gater, hus og utemiljø skulle
opparbeides til en standard tilpasset datidens
boligkrav.
Gågatenettet ble utvidet i handelssentrum
(Sentrumshalvøya).
Oljeselskapene bygget for det meste utenfor
bykjernen - bortsett fra oljeselskapet Mobil, som
ominnredet gamle fabrikklokaler ved Strandkaien.
Etter oljeboomen og handelsforflyttingen fra
sentrum til nye kjøpesentra, kjølnet bevaringsinteressen
noe.
Det oppsto behov for bedre tilgjengelighet med bil
til sentrumssonen. Kommunen arbeidet med endring
av trafikkforholdene i sentrum. Innfartsårene ble
utvidet, mange p-anlegg ble opparbeidet sentralt, og
Bergelandstunnelen under Storhaug ble åpnet i
1989, sammen med Ny E18 over jernbanen og ny
busstasjon.
Kulturhus-konkurransen på den sentrale Sølvbergtomta
ble gjennomført i 1979, og bygget ble reist
fra 1983 - 87.
Næringsinteresser økte igjen i bykjernen. Kjøpesentra
inne i byen vokste fram; Epa, Breitorget,
Arkaden og Tårngalleriet.
Bjergsted Musikkpark ble etablert, med Musikkonservatorium
(1979), Musikkskole (1983) og Konsertsal
(1983).
Byen trengte flere boliger. Bak Atlantic hotell ble
nye byplanmodeller lansert; høyhus i 20-35 etasjer
ble foreslått i St.Olav i 1979. Resultatet ble 17
etasjers høyhus, som stod ferdig i 1989.
Det ble også utarbeidet planer for boligområder i
byens hermetikkindustriområde Badedammen, men
disse er ikke realisert. Sentrumsnære boliger er like
aktuelt i dag; boligprosjekter mer spredt i sentrum
er nylig reist og andre er under planlegging.
Interessen for etablering av oljerelaterte kontorbygg
i sentrum har økt. Smedvig etablerte seg i byens
vest-skråning, og Amoco har nylig etablert seg i
nybygg i Banevigå.
Del II Historisk utvikling
Strandlinjen er endret dramatisk. De største
utfyllingene finner vi i Bjergsted, Sandvigå og i
Østre havn. Direktekontakt mellom sjøhus og sjø
har gradvis forsvunnet.
Oljeindustrien har hatt stor betydning for Stavanger
sentrum. Kanskje særlig indirekte som ringvirkninger
av det store antall arbeidsplasser, utesteder og hoteller,
samt det internasjonale miljø oljeindustrien
representerer.
Motstående side:
Kartet er tegnet opp etter kommunens oppmålingskart
fra 1994.
Svart skravur beskriver bebygget areal, hvor hvert
enkelt hus er tegnet inn. Vi kan lese ulike
organiseringsprinsipper for bebyggelsen og til en viss
grad anta husenes form og størrelse. Byens
karakteristiske kvartaler med frittliggende hus, kommer
tydelig fram. De viktigste veganlegg av tredimensjonal
karakter er inntegnet. Strandlinjen er også markert.
88 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994