STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Sammensatte områder Del III Områdeanalyse HISTORISK UTVIKLING: BADEDAMMEN 1865. Like etter byutvidelsen Orografisk transformasjon har såvidt begynt, strandlinjen endres med utfyllinger i forbindelse med kamstrukturen av sjøhusbebyggelse. Begynnelsen til Ramslandsbergjets boligbebyggelse utbygges lineært langs to veifar. To kommunale anlegg innerst i Banevigå får betydning for områdets utvikling; Bygningene for Mudderprammen og kommunens materiallagertomt. 1865 1875 1875. Etter områdets første regulering Utfyllinger, særlig anlegget av Badedammen og planering i forbindelse med denne, utgjør ytterligere orografisk transformasjon, landskapet kan ikke lenger leses som ulike holmer. Badehuset i Svankevigå, sammen med reguleringen av Badehusgata, blir senere styrende for Ramslandsbergjets “avskalling”. Boligbebyggelsen på Ramslandsbergjet er fullt utbygget, og den lineære strukturen har utviklet seg til en grenstruktur. Boligbebyggelsen mellom Badehusgata og Nedre Banegate utbygges som kvartalsstruktur. Tomten der kommunens mudderprambebyggelse har stått blir stående ubebygget. 1973 1994 1973. Området på sitt mest utbygde Utfylling av Banevigå og skjæringen på Ramslandsbergjets sydside utgjør de viktigste orografiske endringer. Utfyllingen av Banevigå begynner å viske ut områdets tydlige avgrensning mot vest. Kamstrukturen langs sjøen er delvis transformert, eiendommer er slått sammen og sjøhusene er erstattet med større næringsbygg, særlig industri. Etter som eiendommene utvides viser bebyggelsen færre spor etter opprinnelige strukturer. Innerst i Svankevigå er området utbygget med industribygg i en tilnærmet kvartalsstruktur. 128 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Sammensatte områder Del III Områdeanalyse 1994. Utfyllinger og klar for videre utbygging Området preges av store ubebygde arealer og fragmenter av bebyggelsesstrukturer. Utfyllinger i forbindelse med utbyggingen av Amocobygget og Indre Steinkar uleseliggjør Badedammen som halvøy. Parkeringsbehovene har ført til at alle deler av Ramslandsbergjet som ikke er bebygget, er sprengt bort. Den orografiske transformasjonen av området er bortimot total. Store kommunikasjonsutbygginger har influert på området, både Bybrua, Kulverten og Bergelandstunnelens munning. Den opprinnelige kamstrukturen langs sjøen er kun lesbar under Bybruas brokar. Kvartalsstrukturen mellom Badehusgata og Nedre Banegate er amputert mot øst, pga riving i forbindelse med Bybrua. Næringsbyggene fra “hermetikkperioden” er i stor grad revet. (Se forøvrig en nærmere historisk gjennomgang av Badedammen-området v/ Unnleiv Bergsgard kapitel 7.) TRANSFORMASJON: LANDSKAP Utfyllinger fra 1875-1975 Svart skravur markerer utfylt havneareal fra ca. 1875 til 1975. Utfyllinger fra 1975-1994 Banevigå og Svankevigå er tydelige viker og gir Badedammen-området halvøykarakter. Aksonometrisk skisse fra 1875. Kun en liten del av Ramslandsbergjet er igjen av det opprinnelige landskapet i Badedammen-området. Svart skravur markerer utfylt havneareal fra 1975 til 1994. Banevigå er helt borte, og Svankevigå er i ferd med å fylles igjen. Badedammen-områdets landskapstrekk viskes ut. Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 129
Page 1 and 2:
Stavanger kommune Kommunalavdeling
Page 3 and 4:
Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt k
Page 5 and 6:
F o r o r d Stedsanalysen er et ved
Page 7 and 8:
I n n h o l d Forord Innholdsforteg
Page 9 and 10:
H v a e r e n s t e d s a n a l y s
Page 11 and 12:
Om anvendte analysemetoder «De sis
Page 13 and 14:
Ananlyseområdet Stedsanalyse Stava
Page 15 and 16:
1. B Y L A N D S K A P E T Del I La
Page 17 and 18:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 19 and 20:
Bylandskapet Del I Landskap og byfo
Page 21 and 22:
Stedskvaliteter Del I Landskap og b
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
3. A R K E O L O G I S K E F U N N
Page 41 and 42:
Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kar
Page 49 and 50:
4. S E N T R U M S U T V I K L I N
Page 51 and 52:
Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m St
Page 53 and 54:
Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 55 and 56:
1726 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 57 and 58:
Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
1815 Bygrense til 1848 0 100 200 30
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
1860 Bygrense til 1878 Bygrense til
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
1890 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 71 and 72: Sentrums utvikling, tekstutdrag fra
Page 73 and 74: Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994
Page 75 and 76: 1920 Bygrense til 1905 0 100 200 30
Page 77 and 78: 1940 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 79 and 80: Sentrums utvikling Del II Historisk
Page 81 and 82: 1974 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 85 and 86: 1994 0 100 200 300 400 500 m Stedsa
Page 87 and 88: Sentrums utvikling Bygninger Del II
Page 91 and 92: Metode og begreper Del III Områdea
Page 93 and 94: Metode og begreper Del III Områdea
Page 95 and 96: HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stav
Page 97 and 98: Homogene områder Del III Områdean
Page 99 and 100: SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 1
Page 101 and 102: Sammensatte områder Del III Områd
Page 103 and 104: Sammensatte delområder Sverdrups g
Page 109 and 110: Sammensatte områder HISTORISK UTVI
Page 121: Sammensatte områder Badedammen (St
Page 125 and 126: 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGAN
Page 127 and 128: Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Tors
Page 129 and 130: En nærmere historisk gjennomgang .
Page 147 and 148: 8.S T I L H I S T OR I S K K A V A
Page 149 and 150: Stilhistorisk kavalkade Del IV Bygn
Page 157 and 158: Litteraturliste Del IV Bygninger PL
Page 159: Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og st
show all

STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?