AVH501 - Avhandling (30 studiepoeng): - Det teologiske ...

Emnekatalog: KRL203
KRL203 - Reformatorisk kristendom: Vekkelse, misjon, enhetsarbeid
Faglærer:
Kjell Olav Sannes, Kjell.O.Sannes@mf.no
Studiepoeng: 10
Undervises:
Vår og høst
Studieprogramtilhørighet: Bachelorstudier i KRL, Master i Teologi, Ungdom, kultur og tro, Profesjonsstudium
teologi - lavere grad, Enkeltemner/Deltidsstudier, Årsstudium i KRL
Generell informasjon
Protestantiske kirkesamfunn - eksemplifisert ved lutheranere og metodister - oppstod ved at forsøk på å reformere "moderkirken" ikke
førte frem, slik at det i stedet oppstod nye kirkesamfunn. Dette utgangspunktet har ført til at protestantiske kirker ofte har vært mer opptatt
av å begrunne nødvendigheten av den kirkesplittelse som skjedde da de oppstod, enn av å overvinne denne splittelsen. Samtidig har
disse kirkene gjort erfaringer gjennom vekkelse og misjonsarbeid som klart viser nødvendigheten av et arbeid for å overvinne
unødvendig kirkesplittelse.
I dette emnet arbeides det først med reformasjonens grunnleggende periode, 1500-tallet. Dernest studeres to sterke
vekkelsesbevegelser på 1700-tallet; pietismen på luthersk hold og metodismen på anglikansk. Vekkelsene resulterte i fornyet
misjonsengasjement, men også i øket motivasjon for enhetsarbeid. Siste del av emnet er derfor viet misjon og økumenikk.
Emnet består av to delemner: A.Reformatorisk teologi og B. Kirkens sendelse og enhet.
Studiepoengreduksjon
Emnet har ingen studiepoengsreduksjon mot andre emner.
Studiekrav
Delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester.
Vurdering
Emnet KRL203 har bare én vurderingsform, klausureksamen (6 timer). Karakteren (A-F) settes på grunnlag denne.
Hjelpemidler: Ved klausurprøve anvendes hjelpemidlene beskrevet i Tillegg 1, Liste I.
Mål og innhold
DELEMNE A. REFORMATORISK TEOLOGI
Både lutherdom og metodisme startet som reformbevegelser innen henholdsvis Den romersk katolske og Den anglikanske kirke.
Utgangspunktet var ikke kirkesplittelse, men fornying av kirken knyttet opp mot Bibelen og det som ble forstått som den oldkirkelige
tradisjon. Samtalene om teologi og reformer førte imidlertid ikke frem, og endte med brudd.
Studiet gir en innføring i bakgrunn, forutsetninger for og det sentrale innhold i de reformer som ble fremtvunget. Dette innebærer en drøfting
av sentrale lærepunkter som rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen, Skriften, sakramentene og Kirken.
Studenten skal ha forståelse for følgende hovedproblemstillinger:
- Hva var de teologiske, kulturelle og politiske forutsetninger for den lutherske og metodistiske reform
- Hva er innholdet i læren om rettferdiggjørelse og helliggjørelse i de to tradisjoner
- Hvilken betydning tilkjenner de to tradisjonene den oldkirkelige lære
- Hvilken rolle spilte Skriften i arbeidet med kirkelige reformer
- Hvordan preget den pietistiske vekkelsen luthersk kristendomsoppfatning
DELEMNE A LITTERATUR
- Davies, Rupert E., "Et utvalg" i Methodism London: Epworth Press, 1976, s. 22-80 .
- McGrath, Alister E., "Et utvalg" i Reformation thought : an introduction Oxford: Blackwell, 1999, s. 1-234, 249-260 .
- Runyon, Theodore, "Et utvalg" i The new creation : John Wesley's theology today Nashville, TN: Abingdon Press, 1998, s. 26-101 .
- Spener, Philipp Jakob, "Et utvalg" i Fra pietismens tid redaktør Hagesæther, Olav Oslo: Lutherstiftelsen, 1969, s. 35-84 (Kompendium).
DELEMNE B. KIRKENS SENDELSE OG ENHET
1700-tallets vekkelser medførte endringer i de protestantiske kirkenes spiritualitet og teologi, og ikke minst i fornyelse av misjonstanken.
Dette utgangspunktet førte til økt teologisk arbeid med spørsmålene om kirkens sendelse og kirkens enhet. I det 20. århundre resulterte
dette i moderne økumenisk arbeid.
Studiet gir en innføring i denne historiske utviklingen, først ved å presentere misjonstankens utvikling siden 1500-tallet, dernest ved å
presentere hovedbevegelsene innen moderne økumenikk og noen utvalgte økumeniske dokumenter. Studiet tar også opp forholdet
mellom misjon og kultur og mellom kristendommen og religionene.
Studenten skal ha forståelse for følgende hovedproblemstillinger:
- Hvordan har misjonsforståelsen utviklet seg fra reformasjonstiden fram til slutten av det 20. århundre
- Hvilke teologiske hovedretninger finnes innen misjonsteologien, og hvilke følger får de for misjonen
- Hva er den historiske og teologiske bakgrunn for det økumeniske arbeid i det 20. århundre, og hvilke arbeidsformer og resultater har
det ført til i form av dokumenter og avtaler
- Hvordan skal forholdet mellom misjon og kultur forstås