EMNEKATALOG - Det teologiske Menighetsfakultetet

Emnekatalog: TEOL5310TEOL5310 - Kirkehistorie 1: Teologi- og dogmehistorieEmneansvarlig:Jan Schumacher (Jan.Schumacher@mf.no)Studiepoeng: 10Undervisningstermin:HøstStudieprogramtilhørighet: Master i Teologi, Master i Kristendomskunnskap, Profesjonsstudium teologi - høyeregrad, Metodistisk presteutdanningAvdelingstilhørighet:Avdelingsråd for teologiTillatte hjelpemidler ved eksamen: Liste eGenerell informasjonEmnet TEOL5310 Teologihistorie er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi - høyere grad, og Master ikristendomskunnskap, studieretning kirkehistorie. Emnet gir innføring i teologi- og dogmehistorie fra oldkirken over reformasjonen og tilog med 1900-tallet.StudiepoengreduksjonStudenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvis overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for detteemnet.- Med KH501 04V Nyere kirkehistorie reduserer emnet med 3 stp- Med KH601 04V Oldkirken reduseres emnet med emnet med 3 stpStudiekravStudenten skal for å få avsluttende vurdering og i tilknytning til undervisningen:- delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret.Avsluttende vurderingEmnet TEOL5310 Teologihistorie har klausurprøve (6 timer) som eksamensform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av klausurprøven.Mål og innholdForsøkene på å utforme det sentrale innhold i den kristne tro i klare læreutsagn har fulgt den kristne kirke fra begynnelsen. Pågrunnleggende vis ble dette gjort i oldkirkens tid, og de oldkirkelige utforminger av trosbekjennelse, kanon og liturgi har alltid sidenfungert som et felles økumenisk fundament for alle historiske kirkesamfunn, og som fundament for senere tiders teologiske refleksjon.Godt kjennskap til denne arv er fortsatt av fundamental betydning for aktuelt systematisk-teologisk arbeid.I den vestlige kirkes middelalder ble oldkirkens skriftlesning ført videre i den monastiske teologi, mens den skolastiske teologi tok i bruknye filosofiske redskaper for å gi troen et tankemessig presist og sammenhengende uttrykk. Samtidig fortsatte Augustins spørsmål omhvorvidt og hvordan mennesket selv medvirker ved mottakelsen av Guds nåde å være et sentralt spørsmål i den vestlige teologi. Godtkjennskap til denne utvikling er en forutsetning for å forstå den vestlige kirkens splittelse i reformasjonsårhundret.I løpet av reformasjonen på 1500-tallet splittes den vestlige kirke i ulike konfesjonelle kirker, mange av dem også definert som regionaleeller nasjonale kirker. De ulike protestantiske kirker ser dagens lys. Godt kjennskap til dette århundrets kirke- og teologihistorie er enforutsetning for å forstå den historiske bakgrunn for dagens kirkebilde i Europa, USA, og for mange misjonskirker som er frukt aveuropeisk eller amerikansk misjon. Det er også av stor betydning å kjenne til den katolske reformprosess som fant sted i det sammeårhundret, og som har preget den romerske kirke og teologi siden.I løpet av 1600-tallet ble mange filosofiske og vitenskapelige premisser lagt for det vi ofte kaller nytiden. Disse slo for alvor inn iteologien på 1700-tallet; i den lutherske teologi gjerne under navnet pietisme. Utviklingen i teologien fra da og langt inn på 1900-tallethar vært preget av at nye former for filosofi og vitenskap har stilt teologien overfor nye utfordringer som var ukjente for teologien ennå såsent som på reformasjonstiden. Den generelle kultur- og samfunnsutvikling har også frembrakt nye utfordrende problemstillinger. Godtkjennskap til denne periodens teologihistorie er en forutsetning for å kunne forstå den moderne og postmoderne diskurs innenfor densystematiske teologi, men også for å forstå fremveksten av en moderne kirkehistorisk vitenskap.MÅL- grundig kunnskap om hovedtrekkene i oldkirkens lære- og dogmeutvikling, kanondannelse og liturgi, og evne til å drøfte det bibelskegrunnlag for disse.- god evne til å se disse hovedtrekk i lys av datidens religiøse, kulturelle og politiske kontekst.- grundig kunnskap om hvordan middelalderkirken i Vesten forvaltet og videreførte den teologiske og filosofiske arv fra oldkirken; og