You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
finne de planktoniske byttedyrene som alle er fordelt i overflatelagene. Lyset gjør imidlertid at<br />
fiskelarver ofte unngår den aller øverste delen av vannsøylen, spesielt fra 5 m dyp til overflaten, da det<br />
er forbundet med risiko for selv å bli spist når de går opp i det næringsrike overflatelaget (se egen<br />
temaboks om vertikalfordeling av fiskelarver ”Opp eller ned? – Å spise eller blir spist”). Imidlertid vil<br />
fiskelarver fra flere arter måtte gå helt opp til overflaten for å fylle svømmeblæren første gang. Mens<br />
larvene lenger sør langs Norskekysten har en mer markant døgnvandring hvor de ofte går mot<br />
overflatelaget om natten, er denne døgnsyklusen mindre markant lenger nord på grunn av midnattssol<br />
om sommeren <strong>og</strong> færre timer med mørke <strong>og</strong> midnattssol. Vinden vil til dels <strong>og</strong>så påvirke<br />
vertikalfordelingen av fiskelarvene, men ikke i så sterk grad som for pelagiske egg. Figur D viser<br />
hvordan fordelingen av torskelarver svinger opp <strong>og</strong> ned mellom overflaten <strong>og</strong> 30 m dyp som følge av<br />
fordelingen av byttedyr, lysvariasjoner gjennom døgnet <strong>og</strong> variasjoner i vindblanding.<br />
Figur D: Variasjon i vertikalfordeling av torskelarver mellom 5 <strong>og</strong> 40 m dyp observert over 7 dager i Lofoten i<br />
1991. Rød <strong>og</strong> oransje: Høye konsentrasjoner. Mørke blå: Lave konsentrasjoner. Den røde linjen viser hvordan<br />
tyngdepunktet for larvekonsentrasjonen svinger opp <strong>og</strong> ned mellom 5 m <strong>og</strong> 30 m dyp ettersom<br />
byttedyrskonsentrasjoner, lys <strong>og</strong> vindblandingen endrer seg. På samme måte som for eggene i Figur C vises<br />
gjennomsnittlig vertikalfordeling. De enkelte larvene beveger seg dynamisk opp <strong>og</strong> ned i vannsøylen slik at alle<br />
larvene tilbringer en viss del av tiden i overflatelaget, men ikke så lang tid som de pelagiske eggene. Derimot vil<br />
larvene kunne få absorbert fremmedstoffer gjennom kontaminert føde i form av dyreplankton som i større grad<br />
oppholder seg nær overflaten.<br />
Tidsakkumulert fordeling av egg, larver <strong>og</strong> pelagisk yngel for noen viktige fiskearter<br />
Med bakgrunn i informasjon om gytefelter, gyteforløp <strong>og</strong> modellert havsirkulasjon er det beregnet i<br />
hvilke områder pelagiske egg, larver <strong>og</strong> yngel er hyppigst forekommende over hele driftsfasen.<br />
Figurene E a)- f) viser fordelingene for torsk, hyse sei, øyepål, snabeluer <strong>og</strong> vanlig uer. Illustrasjonene<br />
viser at Vesterålsbankene er området med høyeste konsentrasjoner. Noen av artene har høyest<br />
konsentrasjoner nær land som sei <strong>og</strong> torsk. Andre har høyeste konsentrasjoner midt over sokkelen som<br />
hyse <strong>og</strong> øyepål, mens noen har høyeste konsentrasjoner ut mot kontinentalskråningen som vanlig uer<br />
<strong>og</strong> snabeluer. Summert over alle de ulike artene er Vesterålsbankene <strong>og</strong> den nordvestlige delen av<br />
Vestfjorden jevnt fylt opp av pelagisk avkom i perioden fra mars til august.<br />
Tidsrommet for passasje av egg, larver <strong>og</strong> pelagisk yngel gjennom de ulike delområdene langs kysten<br />
varierer <strong>og</strong>så avhengig av fiskeart. Men på grunn av den svært konsentrerte<br />
våroppblomstringsdynamikken er starttidspunktet synkronisert til omkring begynnelsen mars som er<br />
gytestart for de fleste artene. Det videre forløpet gjennom larve- <strong>og</strong> yngelstadiene varierer noe mellom<br />
9 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen
Change language