FISKEN og HAVET

vann, så fant de bare to egg; ett på 150 meters dyp og ett på 575 meter. Bunntrålinga ga bedre
resultater. Forskerne fant ei gytemoden blåkveite vest for Bjørnøya. De klarte å befrukte store
mengder egg, som så ble plassert i tetthetskolonner.
– Disse eggene målte i underkant av fire millimeter. Morfisken var ikke større enn 62 centimeter, og
trolig førstegangsgytende. De to eggene vi fant i det fri var henholdsvis 4,2 og 4,4 millimeter store. Vi
trenger å gjøre flere målinger med egg fra større fisk for å få mer robuste tall, men det er uansett en
milepæl at vi har funnet egenvekten på et blåkveiteegg. Det har ikke blitt gjort i tetthetsskolonne
tidligere, sier Petter Fossum.
Ulik eggstrategi
Ute i havet kan mye gå galt under gytingen og før eggene blir til voksen fisk. Frå år til år kan det
variere mye hvor mange egg og larver som klarer seg. Hvor mange som overlever betyr svært mye for
størrelsen på fiskebestanden. Forskerne kjenner ikke alle årsakene til at rekrutteringen svinger slik;
men havklima og tilgangen på dyreplankton er avgjørende faktorer. Forskjellige fiskearter har helt ulik
rekrutteringsstrategier. De fleste kommersielle artene i norske farvann gyter bittesmå egg fritt i
vassmassene.
– Andre, som for eksempel hai, føder små kopier av seg selv eller gyter kjempestore egg med en
miniutgave av seg selv inni. Noen arter passer nøye på egg og larver, andre gyter eggene fritt i
vassmassene og ferdig med det. Det kan synes tilfeldig, men evolusjonen har fått virke på de ulike
artene slik at rekrutteringsstrategien er nøye tilpasset miljøet, forklarer Fossum. Ei blåkveite kan leve i
over 30 år og gyte hundretusen egg årlig. Til sammenligning gyter torsken flere millioner egg i året,
og inntil 50 millioner egg i sin levetid. Per tusen egg er det bedre overleving hos blåkveita enn hos
torsken.
Sentral kunnskap
KILO-prosjektet gjør opp status for de kommersielle fiskebestandene på sokkelen utenfor Lofoten og
Vesterålen. Mellom annet undersøker forskerne hvorledes egg, larver, yngel og ungfisk fordeler seg og
blir transportert rundt i dette området.
– Når vi bruker modeller som beregner hvorledes eggene blir spredd med havstrømmene, trenger vi å
vite akkurat i hvilket dyp eggene fra de ulike artene legger seg inn. Disse modellene er helt sentrale
verktøy ved et oljeutslipp, og gjør at vi langt på vei kan svare på om og eventuelt i hvilken grad egg og
yngel blir truffet av utslippet, forklarer Petter Fossum.
186