FISKEN og HAVET

Boehlert (1985) oppgir 10-30 meter som dybdeintervallet der 33 arter larver oppholdt seg mens Olivar
et al. (2001) har studert sardin og ansjos og konkluderer med at eggene blir holdt tilbake i gytefeltt og
at ansjoslarvene er oppe om natten, mens sardinlarvene synker ned om natten. I Californiabukten har
Brewer og Keppel (1986) observert at store ansjoslarver er oppe om natten. De mener det har med
gassfylling av svømmeblæren ved overflaten å gjøre. De små larvene holdt seg oppe hele tiden.
Coombs et al. (2001) finner at makrelleggene er enda lettere enn torskelarvene og en finner dem høyt
oppe i vannmassene.
Et i denne sammenheng viktig arbeid er utført av Saborido-Rey et al. (2003) ved
Havforskningsinstituttet. De bedøvet plommesekklarver av torsk og beregnet flyteevnen til larvene
gjennom hele plommesekkstadiet. Larvene ble tyngre utover i dette stadiet for så å bli lettere igjen.
Dette vil påvirke hvor i vannsøylen larven vil befinne seg, og data om disse forhold er viktige for å
modellere driftmønsteret til fiskelarver.
Stenevik et al. (2008) fant forskjeller i flyteevne mellom forskjellige bestander av kysttorsk og mente
at dette hjalp til med å opprettholde bestandene i sine respektive fjordsystemer. Dette har senere blitt
tilbakevist i en nylig innlevert doktorgrad som ikke finner forskjeller i flyteevne mellom forskjellige
kysttorskbestander (Jung 2012).
Som en oppsummering kan en igjen si at en har god kunnskap om torskeeggets flyteevne, men
mangler mye informasjon om flyteevnen til hyseegg, seiegg og øyepålegg. En har også god kunnskap
om vertikalfordelingen av torskelarver og sildelarver i første næringsopptaksperioden, men mangler
kunnskap om vertikalfordelingen av større larver og andre arter.
Etter at ”Småskala turbulensprosjektet” var ferdig, har det ikke vært kjørt flere prosesstudier for
fiskelarver i Havforskningsinstituttets regi. En har i stedet satset på modellering. Det en kaller
individbasert modellering (IBM, Grim og Railback 2005) har blitt svært aktuelt. Her følger en for
eksempel det en kaller ”superlarver” som representerer et stort antall larver og modellerer drift, vekst
og dødelighet til disse.
Store numeriske modeller har blitt utviklet bl.a. for å simulere driften av gyteprodukter. Eksempler på
dette finner en i arbeidene til Skogen et al. (1999) og Ådlandsvik et al. (2001). Dette har aktualisert
gode målinger på flyteevnen til fiskeeggene Målinger av flyteevnen til torskeegg har tidligere blitt
utført i en såkalt tetthetskolonne. Her lages en tetthetsgradient ved hjelp av sjøvann med høy
saltholdighet som blandes med destillert vann. I begynnelsen tilføres vann med lav saltholdighet og
etter hvert økes saltholdigheten i det tilsatte vannet. Vannet fylles fra bunnen av kolonnen slik at det
letteste vannet blir liggende på toppen og vannet blir tyngre og tyngre nedover i kolonnen. Gradienten
måles ved å slippe kuler med kjent tetthet ned i kolonnen. Senere kan fiskeeggene settes forsiktig inn
på toppen av kolonnen og så synke ned til det dypet der de er i likevekt med det omkringliggende
vannet. Når eggene har stabilisert seg, kan tettheten av eggene leses av. Ved å kjenne eggenes tetthet
kan en beregne analyttisk hvor de vil plassere seg i vannsøylen ved de gjeldende værforholdene.
Sundby (1983, 1991) og Ådlandsvik og Sundby (1994) har gjort disse beregningene for flere arter og
typer fiskeegg. Egg kan være pelagiske, det vil si at de er lettere enn sjøvann og vil flyte opp hvis det
ikke er noen bevegelser i vannet som bringer dem nedover. Egg kan også være bathypelagiske, dvs at
de er i likevekt med sjøvannet i et spesielt dyp nede i sjøen. Ved å introdusere denne informasjonen
inn i de store modellene, vil en kunne prediktere hvor eggene vil drive ved forskjellige værscenarioer.
37 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen