FISKEN og HAVET

5.12 Sammendrag
Utbredelse og gytefelt
De ulike artene som blir diskutert i denne rapporten har gytefelter som vist i Figur 5.12.1.
Hovedgytefeltene for skrei er i Lofoten og Vesterålen hvor omtrent 2/3 av bestanden gyter, mens silda
har sitt hovedgytefelt på Mørekysten hvor ca 60 % av bestanden gyter. For de andre artene antar vi at
de gyter jevnt innenfor de områdene som er markert i Figur 5.12.1. Siden kunnskap om det absolutte
gyteforløpet er mangelfull, lar vi den være normalfordelt rundt midten av gyteperioden (se oversikt
over gyteperiode i tabell 5.2.1). Gyteforløpet er relativ, og hver partikkel må betraktes som en
superpartikkel (representerer et stort antall egg/larver). Dette medfører igjen at alle tall som
presenteres er relative til hverandre.
Modellert transport og spredning av larver og pelagisk yngel gjennom fokusområdet
Vi har antatt at vertikalfordelingen av alle larver er tilnærmet lik det som har vært observert for sild og
torsk, siden alle larver i denne størrelse i store trekk er visuelle predatorer som er avhengige av samme
størrelsesspektrum av byttedyr. Derfor er alle egg og larver antatt å drive fritt i 20 m dyp gjennom hele
den pelagiske transportperioden (satt til 120 døgn for hver partikkel i modellen).
Gjennom studie av drivbaner kan vi se at strøm og partikkeldrift er sterkt påvirket av topografien (se
også Figurene 5.1.1-5.1.4 i 5.1 Innledning). Avhengig av hvor larvene slippes vil de føres nordover
med Atlanterhavsstrømmen langs eggakanten eller om de slippes lenger inne på sokkelen føres noe
langsommere nordover med kyststrømmen. Siden det er stor variabilitet i strømfeltet vil også en del
føres inn mot kysten i dyprennene som skjærer seg inn østover fra eggakanten.
Ved å summere opp larveposisjon for hver dag i de 120 dagene hvert individ får drive fritt med
havstrømmene får vi kart som indikerer områder som hyppig frekventeres av larver (Figur 5.12.2). For
alle arter bortsett fra snabeluer finner vi høye konsentrasjoner på Vesterålsbankene.
En prosentvis fordeling av gyting i de tre delområdene er summert opp i tabell 5.12.1 (markert med Xstart).
I samme tabell er det også oppsummert hvor larvene ender opp etter 120 dagers fri pelagisk drift
(markert X-slutt). Transport med transiente virvler som fører partikler ut i Norskehavet er markert som
X- tap. Det kommer klart frem at fokusområdet er svært viktig både når det gjelder gyting (ca 80 % av
alle skrei egg blir gytt i dette området) og transport av egg/larver gjennom området. Videre ser vi at en
stor andel av larvene ender opp i område C, klar til videre transport og oppvekst i Barentshavet.
100