FISKEN og HAVET

Tabell 5.12.1: Prosentvis fordeling av partikler som gytes i område A, B og C, (X-start), som ender opp i de
ulike områdene ved pelagisk tid 120 døgn (X-slutt). Tap indikerer det som går ut over rendene i modellområdet
og det som går ut på dypt vann.
A-start A-slutt B-start B-slutt C-start C-slutt A-tap B-tap
Torsk 18 12 82 22 0 64 0 2
Hyse 22 16 70 12 8 65 0 7
Sei 42 22 53 19 5 53 0 6
Øyepål 48 36 48 14 4 43 0 7
Sild 89 36 11 30 0 28 0 5
Uer 60 21 40 19 0 46 1 13
Snabeluer 87 9 11 9 2 32 21 29
Den akkumulerte oppholdstiden for enkeltpartikler innen fokusområdet, B, er vist i Figur 5.12.3.
Oppholdstiden for snabeluer er kortere enn for alle de andre artene, og reflekterer den større
hastigheten som transport i Atlanterhavsstrømmen medfører.
Modellresultatene viser at torsk og sild har den lengste midlere oppholdstiden i området. For torsk
skyldes det at egg, larver og pelagisk yngel som er gytt i Lofoten i større grad stopper opp i bukter,
viker og virvler langs transportruten mot Barentshavet, mens den lange oppholdstiden for sild skyldes
at partiklene kommer inn i området over et bredt område fremfor bare langs smale transportveier med
hovedstrømmene. Snabeluer skiller seg markant ut som arten med lavest oppholdstid i område B, fordi
den transporteres gjennom området med den raskere Atlanterhavsstrømmen langs egga. Også hyse har
noe lavere oppholdstid enn de øvrige artene, fordi også denne gyter lenger ute fra land enn de øvrige
artene. Medianverdien varierer fra 13 (snabeluer) til 35 dager (sild). Det er ca 400 km fra sørlig til
nordlig grense i område B. En medianverdi på 13 og 35 dager tilsvarer da en midlere hastighet på
henholdsvis 0.35 m/s og 0.13 m/s. Dette er i overensstemmelse med det vi får dersom vi kombinerer
strømkart og konsentrasjonskart.
102