FISKEN og HAVET

(Figur 5.3.4, hentet fra Sundby og Bratland, 1987). Nord for dette området er det over alt høye
tidsintegrerte konsentrasjoner, både som følge av banktopografiens konsentrerende virkning og som
følge av at dette er transportkanalen for praktisk talt alle gyteproduktene fra torsk.
Som beskrevet i Innledning (kapittel 1) er gyteforløpet for samtlige fiskearter konsentrert i tid som
følge av økosystemets våroppblomstringsdynamikk på disse breddegrader. Det betyr også at
fordelingen av larvefasen og fasen for pelagisk yngel er konsentrert i tid til et tidsvindu etter
gyteperioden. Gyteproduktene vil passere de ulike områdene med tidsforsinkelse etter hvert som de
driver nordover med Kyststrømmen. Figur 5.3.6a viser tidsforløpet for forekomst av gyteproduktene i
de tre områdene A, B og C. Dette er den prosentvise andelen av det totale antallet partikler som er
produsert under hele gyteforløpet på 60 døgn, fordelt i tid på de tre områdene. Totalt sett vil det finnes
pelagisk avkom fra torsk i området som helhet fra gytingen starter i begynnelsen av mars fram til
midten av august. Som følge av transporten nordover er det en tidsforsinkelse i toppkonsentrasjonen
fra område B (Lofoten-Vesterålen) til område C (kysten av Troms/Vest-Finnmark) på 2,5 måneder.
Toppkonsentrasjonen i område A (Møre-Helgeland) og område B (Lofoten-Vesterålen) forkommer på
samme tid. Det skyldes den overveiende delen av torskeegg produseres i område B, og at den
begrensede andelen av torskeegg og larver som driver inn fra område A i sør ikke klarer å påvirke
forløpet i område B. Dette kommer også klart frem i Figur 5.3.6b, som viser antallet partikler i område
A og B vektet mot arealet av disse to områdene. Denne grafen representer således et mål for den
relative forskjellen i midlere konsentrasjon av gyteproduktene i de to områdene, og både konsentrasjon
og mengde domineres total av område B. Den stiplede kurven i figur 5.3.6a viser antallet partikler som
driver ut av sokkelområdet mot vest og ut i Norskehavet. For torsk er det en ubetydelig andel som
driver ut i Norskehavet.
Det er i modelleksperimentene over beskrevet hvordan totalmengdene av gyteproduktene fra torsk
fordeler seg i de ulike områdene A, B og C, samt hvordan tidsforløpet for avkommet som populasjon
utvikler seg. I Figur 5.3.7a er det vist oppholdstiden for enkeltpartikler i område B (Lofoten-
Vesterålen). Andelen av egg/larver med svært lav oppholdstid (eksempelvis mindre enn 10 dager) er
stort sett partikler som er gytt på Vesterålsbankene og som driver raskt over i område C nord for
Andenes, mens de med middels til lang oppholdstid er egg, larver og pelagisk yngel som er gytt i
Lofoten og som i varierende grad stopper opp i bukter, viker og virvler langs transportruten mot
Barentshavet. Figur 5.3.7b viser den akkumulerte oppholdstiden for pelagisk avkom fra torsk i
området B. Her ser vi at 50 % av avkommet oppholder seg mer enn 30 døgn i området, og 25 % av
avkommet oppholder seg mer enn 60 døgn i området.
63 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen