FISKEN og HAVET

Fiskeegg og larver
Reproduksjonen for alle våre kommersielle fiskearter i nordlige farvann er nøye tilpasset livssyklusen
til overvintrende dyreplankton og spesielt til raudåta. Når fiskeeggene klekkes er de sårbare
fiskelarvene avhengige av å starte næringsopptak innen et par dager. Riktig startnæring består av
dyreplankton med riktig størrelse, det vil si plankton i størrelsesområdet fra 0,2 til 0,6 mm (Ellertsen et
al. 1977). Det omfatter de minste artene av calanoide kopepoder samt avkommet, de såkalte
naupliestadiene, fra de større kopepodene, særlig raudåta. Derfor må alle fiskeartene i våre nordlige
farvann synkronisere gytingen slik at de nyklekkede larvene finnes oppe i det øvre laget av sjøen i det
snevre tidsrommet når dyreplanktonet har gytt. Deretter vokser larvene seg etter hvert større gjennom
de pelagiske planktoniske yngelstadiene i løpet av forsommeren og ettersommeren til de er blitt stor
yngel med en egenbevegelse som gjør at de fullt ut kan kontrollere strømforholdene.
Lengre sør som i Nordsjøen er våroppblomstringen ikke så markant som i nordområdene. Den starter
tidligere om våren og strekker seg ut over en stor del av sommeren og høsten. Derfor finnes det
beitende dyreplankton i pelagisk tilstand gjennom større deler av sesongen: Dette kan fiskeartene
utnytte ved å fordele gyting over et mye lengre tidsrom. Enkelte arter gyter her om høsten, og larvene
har sitt første fødeopptak før vinteren setter inn. Den største forskjellen i planktondynamikk og
fiskegyting på våre sørlige og nordlige farvann er således en mye mer hektisk og konsentrert
bølgeartet planktonproduksjon og gyting i nordlige farvann. Dette gjenspeiles også i at rekrutteringen
til fiskeartene i nord i større grad er påvirket av at synkroniseringen mellom mattilbudet i form av
dyreplankton og fiskelarver må være riktig.
41 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen