FISKEN og HAVET

Sammendrag
Bakgrunn for prosjektet
I revidert nasjonalbudsjett 2011 fikk Havforskningsinstituttet i oppdrag å styrke kunnskapsgrunnlaget
om marine økosystemer og ressurser i området Lofoten-Vesterålen. Prosjektet ble gjennomført i
perioden fra november 2011 til februar 2013 og har hatt som målsetting: å fremskaffe kunnskaper som
viser områdene i og rundt Lofoten – Vesterålen som gyte- og oppvekstområde for ulike fiskebestander,
samt omfanget av fiskerivirksomhet i området. Det har vært lagt vekt på å få frem de store
variasjonene som finner sted i tid og rom – samt den betydning drift av egg, larver og yngel fra dette
området har for økosystemenes produktivitet.
Prosjektet har vektlagt å syntetisere det omfattende forskningsarbeidet på planktondynamikk og
rekrutteringsmekanismer på torsk og sild som har vært gjennomført i Lofoten over de siste 35 årene.
Videre er prosjektet gjennomført i samarbeid med en rekke av de pågående forskningsprosjektene ved
Havforskningsinstituttet. Det er også gjennomført egne feltundersøkelser på fordeling av fiskeegg og
ungfisk i området, samt laboratorie-undersøkelser på egg og larver. Til sist er det gjennomført et
omfattende modelleringsarbeid for å simulere transport og spredning av fiskeegg, larver og pelagisk
yngel.
Økosystemets særtrekk
I global sammenheng skiller de marine økosystemene for Norges fiskeriområder seg ut med en
ekstrem våroppblomstringsdynamikk. Det særegne ved våroppblomstringsøkosystemene er en meget
sterk sesongmessig svingning i planktonproduktivitet som følge av lysets årlige gang, noe som
forsterkes nordover mot Svalbard. Siden planteproduksjonen i havet besørges av den høye
konsentrasjon av mikroskopiske planter som har den egenskapen at de forbruker de tilgjengelige
næringssaltene i lyssonen på kort tid, blir våroppblomstringen i havet mye kortere og mer intens enn
slik vi kjenner den fra landjorda i Norge. Som et resultat av dette må alle organismer på høyere nivåer
i næringsnettet tilpasse seg denne dynamikken. Derfor gyter våre fiskearter i nord i løpet av en
avgrenset periode på våren. Også Nordsjøen hører med til marine økosystemer med
våroppblomstringsdynamikk med en sesongmessig produksjon av plankton, men der er
produksjonssesongen for plankton mer strekt ut i tid; planktonproduksjonen kan også foregå vinterstid
og gyting kan for enkelte arter til og med forekomme på høsten. Nord for 62 o N er det sjelden at
fiskebestander har noen vesentlig gyteaktivitet ut over en to måneders periode i mars og april, mens
nord for 70 o N er det bare et fåtall av kommersielt viktige arter som gyter. Det gjelder primært lodde,
blåkveite og polartorsk. Det store flertallet av kommersielle fiskearter med Norskehavet og
Barentshavet som leveområde gyter langs Norskekysten mellom 62 o N og 70 o N som vårgytere. Vår
viktigste sildebestand norsk vårgytende sild har dette navnet for å skille den fra nordsjøsild som også
opptrer som høstgyter.
Fysiske faktorers innvirkning på utviklingstrekk for fiskeegg, larver og yngel
Med unntak av sjøpattedyrene er havets organismer ektoterme. Det vil si at de har samme temperatur
som det sjøvannet som omgir dem. Således varierer organismenes temperatur fra mer enn 30 ° C i
tropene til minus 1,5 ° C i Arktis. En følge av dette er at hastigheten på basale livsfunksjoner varierer
sterkt med omgivelsestemperaturen, selv om ulike arter til dels har tilpasset seg spesifikke regionale
temperaturer. Slike livsfunksjoner omfatter energiomsetningen i organismenes celler (metabolisme),
organismenes vekst, utvikling, eggproduksjon, og svømmehastighet. Hastighetene på alle disse
prosessene avtar med synkende temperatur. Det gjelder også egg og larvers utviklingshastighet som
5 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen