Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
(representerer et stort antall egg/larver). Dette medfører igjen at alle tall som presenteres er relative til<br />
hverandre.<br />
De første partiklene slippes 1. mars <strong>og</strong> blir transportert rundt i 120 døgn før de tas ut av modellen ca 1.<br />
juli. Tilsvarende vil de siste partiklene, som slippes 1. mai, blir transportert rundt til ca. 1. september.<br />
Den totale lengden på transportsimuleringen er 180 døgn.<br />
Strøm <strong>og</strong> partikkeldrift er sterkt påvirket av bunntop<strong>og</strong>rafiens styrende virkning (se figurene 5.1.1 –<br />
5.1.4 for strøm i kapittel 5.1) med virvler som roterer med urviseren over bankene som stikker opp, <strong>og</strong><br />
med virvler som roterer mot urviseren over fordypningene i kontinentalsokkelen. I tillegg oppstår det<br />
midlertidige virvler som skaper tidsmessig variabilitet fra dag til dag i strømningsmønsteret. I Figur<br />
5.3.5a er partikkeldriften summert over hele den pelagiske driftfasen for hver enkelt partikkel i 120<br />
døgn. Med et gyteforløp for torskebestanden på 60 døgn, altså at ”partiklene” produseres over et<br />
tidsrom på 60 døgn, representerer det totale tidsintegrerte konsentrasjonsmønsteret således 180 døgn.<br />
Denne tidsintegrerte konsentrasjonsfordelingen, som fargespekteret i figuren avspeiler, gir et uttrykk<br />
for områdene hvor avkommet (egg, larver <strong>og</strong> yngel) over tid hyppigst vil forekomme. Derfor vil både<br />
transportkanaler hvor det meste av partiklene driver gjennom <strong>og</strong> virvelområder hvor partiklene<br />
oppholdes være indikert i figurene med høyere forekomster. Fordelingene av torskelarver <strong>og</strong> yngel<br />
viser de høyeste integrerte forekomstene er i område B. Noen mindre avgrensede områder i kystnære<br />
strøk på Helgelandskysten viser <strong>og</strong>så høyere tidsintegrerte konsentrasjoner fordi en mindre del av<br />
larvene stopper opp her <strong>og</strong> indikerer mulighet for bunnslåing. De helt dominerende områdene finnes<br />
imidlertid langs Lofotveggen på Vestfjordens vestside, i området rundt Værøy <strong>og</strong> Røst, samt over<br />
bankområdene i den nordlige delen av område B. Figur 5.3.5b viser detaljene i de integrerte<br />
fordelingene i område<br />
a) b)<br />
Figur 5.3.5: a) Konsentrasjonen av torskelarver summert over 180 døgn. Fargeskalaen er relativ <strong>og</strong> viser<br />
økende konsentrasjoner mot mørk rødt. De laveste konsentrasjonene er farget grå. Modellområdets utstrekning<br />
med de tre delområdene for partikkeltelling er A, B <strong>og</strong> C. b) Detaljutsnitt.<br />
B. Selve skreigytefeltet på Røstbanken viser bare svært lav integrert konsentrasjon, <strong>og</strong> det er fordi<br />
strømmen her er så rask at eggene driver fort ut av gytefelt. Dybdekoten for 200 m dyp er i sterk grad<br />
med på å forme den vestlige utbredelsen av avkom vest for Lofoten. Det skyldes bunntop<strong>og</strong>rafiens<br />
styrende virkning på strømsystemet, <strong>og</strong> er et vel dokumentert trekk <strong>og</strong>så fra tidligere observasjoner<br />
62
Change language