FISKEN og HAVET

egrenset de nye, høyoppløste modellsimuleringene til et utvalgt år gjør resultatene noe mindre
generelle enn om vi for eksempel hadde hatt muligheten til å simulere en ti års periode. Til gjengjeld
gir en oppløsning på 800 m en mye mer realistisk representasjon av bunntopografien som er viktig
både for virvelaktivitet og for retensjon over og rundt banker, øyer og fjorder. Resultater av
mellomårlig variabilitet for sildelarver, basert på en grovere (4 km) modell har tidligere blitt publisert i
Vikebø et al., 2010, og er benyttet i diskusjonen av de nye resultatene. En annen begrensning kan være
at siden noen av artene gyter nær oppstrøms rand i sør kan den første delen av drivbanen til disse
artene blir noe upresist beskrevet. Figur 5.2.2 viser månedsmidlet strøm i 20 m dyp som modellert
med NorKyst-800. Strøm i området Lofoten–Vesterålen er i hovedsak styrt av bunntopografi, og
strømsystemet kan gjenkjennes som to grener hvorav den ene er låst til sokkelkanten i vest og den
andre følger kystlinjen nordover før den skjærer vestover sør for Røst langs Trænadjupet. Detaljer
rundt sirkulasjonsmønsteret kan finnes i innledningskapittelet.
Partikkelspredningsmodellen
Egg- og larvedrift beregnes med en modifisert versjon av partikkelspredningsmodellen LADIM
(Ådlandsvik and Sundby, 1994). Strømdata fra NorKyst-800 er lagret en gang i timen (inkluderer
dermed tidevann i motsetning til døgnmidlede felt som er benytet i de fleste tilsvarende studier). Disse
feltene interpoleres lineært slik at vi får nye verdier hvert LADIM-tidsskritt (satt til 5 min i denne
studien). Adveksjonen utføres med et 4. ordens Runge-Kutta skjema (Ådlandsvik and Sundby, 1994).
I tillegg til transporten med strømmen kan LADIM legge til en såkalt random-walk diffusjon for å
modellere effekten av småskala blanding. I en numerisk modell vil bevegelse på en skala mindre enn
noen få ganger gitterstørrelsen regnes som turbulens, og kan altså være på en mye større skala enn det
vi vil kalle turbulens i naturen. Effekten av turbulens vil derfor være avhengig av gitterstørrelsen, og i
denne studien ble diffusjonen satt til en verdi tilsvarende en ”eddy diffusjonskoeffisient” på 0,35 m 2 s -1 .
Vi unngår at partiklene går på land ved å la de bli liggende i ro i de tilfeller beregningen tilsier at de
skulle havne inne på land.
Viktige inngangsdata til partikkelspredningsmodellen
Siden strøm varier mye både i tid og rom er det særdeles viktig at vi har god kjennskap til hvor de
ulike gyteplassene er og i hvilken periode gytingen foregår. I denne studien er det fremskaffet ny
informasjon om gytefelter og gyteperiode som summert i tabell 5.2.1 og i Figurene 5.X.1 (X fra 3 til
11) i kapitlene 5.3 – 5.11. Den vertikale plasseringen gyteproduktene har i vannsøylen vil også kunne
påvirke drivbanene (se temaboks ”Vertikal plassering påvirker horisontal transport”). Denne er
imidlertid dynamisk og vi kjenner ikke alle detaljer som påvirker den. I denne studien er derfor alle
partikler plassert i 20 m dyp, der de også holder seg gjennom hele drivperioden. LADIM er
modulbasert slik at det er enkelt å legge inn individuell adferd (egenbevegelse hos individene som
resultat av oppdrift, foretrukket dyp eller utvikling med alder eller temperatur) til en spesifikk art
dersom denne er kjent. Dette gjøres allerede for enkelte arter selv om de mekanistiske modellene for
de ulike prosessene er i stadig utvikling.
Vi kjenner ikke gyteforløpet i detalj for alle artene vi har modellert, men vi har antatt samme fordeling
som er observert i detalj for torsk som er en klokkefordeling som vist i Figur 5.2.1.
Alle modellsimuleringene av partikkeltransport varer i 180 døgn. Larvene er antatt å ha en pelagisk
fase på 120 døgn. Etter den tid er de antatt å ha for stor egenbevegelse til å bli transportert rundt som
passive partikler og tas derfor ut av resultatfeltet. Siden gyteperioden for alle arter (bortsett fra øyepål)
49 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen