FISKEN og HAVET

6. Bentos og bunnforhold
Innledning
Siden 2005 har MAREANO kartlagt i Barentshavet med fokus på sårbare og verdifulle områder
definert i forvaltningsplanen for Barentshavet (Anon 2005, Buhl-Mortensen et. al 2010). Totalt er et
areal på mer enn 100 000 km 2 kartlagt med over 900 videotransekter (700 meter lange) og ca 225
innsamlingsstasjoner (se faktarute 6.1 for beskrivelse av kartleggings -og analysemetode).
I de MAREANO-kartlagte områdene har vi nå meget detaljerte bunntopografikart som beskriver det
undersjøiske landskap på norsk sokkel og kontinentalskråning (Buhl-Mortensen et al. 2010,2012) (se
figur 6.1 og 6.2). Den norske sokkelen er langstrakt og dekker flere klimatiske områder. Sokkelen er
generelt bred, men i nord utenfor Troms og Nordland ved Andøya hvor vår største dyphavsravine
Bleiksdjupet ligger, er den på sitt smaleste, ca 10 km, og avstanden mellom kysten og det dype
Norskehavet er meget kort. Området blir betraktet som svært biologisk verdifullt på grunn av de
viktige gytefeltene for sild og torsk som finnes her, samt et variert undervannslandskap med bl.a.
verdens største kaldtvanns-korallrev med et stort tilhørende biologisk mangfold.
Sokkelområdet utenfor Lofoten-Vesterålen-Troms
Sokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms har et svært variert landskap med et stort biologisk
mangfold. Her er sokkelen inndelt i grunne banker adskilt med dype renner og noen av disse har
forbindelser innover i fjordene. Disse er skapt av isbreenes skuring. Generelt forekommer de fineste
sedimentene i de dypere delene, mens stein og grus dominerer på grunne deler av sokkelområdet
(Figur 6.3). Dette er et landskap med rikt næringsgrunnlag for organismer i alle ledd i næringskjeden –
fra plankton og korallrev til hval og torsk.
Kanten på kontinentalsokkelen utgjør et ganske klart avgrenset område som starter på 200-500 meters
dyp. Herfra skråner havbunnen bratt ned til 3000 meters i det dype Norskehavet. Utfor skråningen
skjer en jevn transport av organisk materiale fra det produktive området på sokkelen ned til de dype og
mer lavproduktive områdene.
Dyphavet er avhengig av næringstilførsel fra en produksjon som skjer mange hundre meter opp i
vannet. Det er ikke store mengder næringsstoffer som normalt når ned til bunnen mens nær
kontinentalskråningen vil denne transporten ned gå hurtigere og skje i større omfang, dels på grunn av
skrånende terreng og dels grunnet strømmer.
I det som følger blir bunnforhold og dyreliv ved bunnen beskrevet for området som inkluderer Troms
II, Nordland VII og Nordland VI (se figur 6.1). Navnene på disse områdene på kontinentalsokkelen
utenfor Lofoten ble introdusert i forbindelse med at de nordlige havområdene ble inndelt i leteområder
for olje og gass og blir referert til i forvaltningsplanen for Barentshavet.
105 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen