You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
atlantiske vannet på sokkelkanten (Skagseth 2011) <strong>og</strong> mellomårlige variasjoner i dens strømmønster<br />
som følge av vekslende vind <strong>og</strong> ferskvannstilførsel påvirker spredningen av gyteproduktene (Opdal et<br />
al., 2011). Typisk driver gyteprodukter fra sørlige gyteplasser nordover i kjernen av Den norske<br />
kyststrømmen, som er styrt av bunntop<strong>og</strong>rafi, <strong>og</strong> følger kyststrømmen ut fra kysten sør for Røst langs<br />
Trænadypet (Sundby <strong>og</strong> Bratland, 1987) (Figur 5.3.4). Den videre transport nordover foregår sammen<br />
med egg <strong>og</strong> larver fra gytefelter lokalt i Lofoten-Vesterålen <strong>og</strong> utbredelsen fra kysten snevrer inn<br />
sammen med kontinentalsokkelen. Oppkonsentrering av larver finner sted der hvor kyststrømmen<br />
danner virvler over banker <strong>og</strong> tråg på vei mot Barentshavet. Spesielt ser vi oppkonsentrering over<br />
Tromsøflaket <strong>og</strong> til en viss grad Nordvestbanken (Fugløygrunnen). Utbredelsen i Barentshavet<br />
varierer <strong>og</strong>så fra år til år med varierende styrke i innstrømning av atlantisk vann, Kyststrømmen <strong>og</strong> de<br />
rådende vindforhold. Imidlertid er sokkelkanten i vest <strong>og</strong> polarfronten i nord <strong>og</strong> øst begrensende på<br />
hvor man finner yngel. Også vest <strong>og</strong> nord av Svalbard finner man yngel av torsk, men i mindre<br />
konsentrasjoner <strong>og</strong> over et langt mindre areal enn det som er tilfelle sør <strong>og</strong> øst i Barentshavet.<br />
Figur 5.3.4: Observerte fordelinger, 7.-9. april 1984, av torskeegg som har drevet i 7 dager fra gytefeltene <strong>og</strong><br />
temperaturen i 30 m dyp. Fordelingsmønstrene både av egg <strong>og</strong> temperatur gjenspeiler detaljene i småskala<br />
sirkulasjonsmønsteret delvis som følge av bunntop<strong>og</strong>rafisk styring <strong>og</strong> delvis som følge av kortperiodiske<br />
transiente virvler (fra Sundby <strong>og</strong> Bratland, 1987).<br />
Naturlig dødelighet for egg <strong>og</strong> larver <strong>og</strong> yngel<br />
Det ble gjort konkrete målinger av naturlig dødelighet gjennom eggstadiene i årene 1983 <strong>og</strong> 1984<br />
(Ellertsen et al. 1987; Fossum 1988) basert på bestandsproduksjon av egg fra eggsurvey (Sundby <strong>og</strong><br />
Solemdal 1984; Sundby <strong>og</strong> Bratland 1987). I begge disse årene ble dødeligheten beregnet til 90 % fra<br />
gyting til klekking (Fossum 1988). Årsakene til naturlig eggdødelighet har vært usikre, men det er<br />
primært to årsaker som peker seg ut i særdeleshet. Den ene årsaken er feilutvikling i eggene som fører<br />
til dødelige abnormiteter av embryoet (Makhotin et al. 2001). Den andre faktoren er predasjon fra<br />
annet dyreplankton, <strong>og</strong> særlig er det geleplankton, små maneter, som peker seg ut. Slikt plankton er<br />
har vært observert med nyspiste torskeegg i fordøyelsessystemet. Den horisontale fordelingen av<br />
planktonisk predasjon er ikke blitt undersøkt, men fordelingen av planktoniske predatorer er storskala.<br />
Ut i fra slike betraktninger må det antas at predasjonsraten er uavhengig av eggkonsentrasjonen. En<br />
60
Change language