Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5.5 Hyse<br />
Hyse (Melan<strong>og</strong>rammus aeglefinus) er en gadoid art som i større grad enn torsk har sitt habitat nær<br />
bunnen, <strong>og</strong> i større grad enn torsk lever av bunndyr. Men i likhet med torsken kan den <strong>og</strong>så beite<br />
pelagisk oppe i vannmassene på større fisk. Nordøstarktisk hyse, Barentshavsbestanden av hyse, har<br />
som nordøstarktisk torsk sitt leveområde i Barentshavet <strong>og</strong> gytefelt ved den nordnorske<br />
kontinentalsokkelen. Men leveområdet har en noe mer vestlig fordeling i Barentshavet enn torsken.<br />
Levealder kan være opp mot 20 år <strong>og</strong> maksimal størrelse omtrent 14 kg. Kjønnsmodning skjer mellom<br />
4 <strong>og</strong> 7 år.<br />
Hovedgytefelt er i motsetning til torsken ute langs kontinentalsokkelskråningen. Vest for Røstbanken<br />
er det registrert gyting nær bunnen i temperaturlag fra 4-6 o C, mens vest for Tromsøflaket er gytingen<br />
registret ned mot 3 o C på dybder mellom 600 <strong>og</strong> 700 m. Gytefeltene for hyse er i store trekk<br />
konsentrert til kontinentalsokkelskråningen fra Tromsøflaket <strong>og</strong> sørover. Det er blitt registret egg helt<br />
sør til Møre (Wiborg 1960), men det viktigste området er nord for Røstbanken. Det er blitt bekreftet<br />
gjennom modellstudier av tilbakeberegning av drift til området for fordeling av 0-gruppe yngel<br />
(Castaño-Rocio 2012). Her ble det funnet et markant skille ved 67 o 30’N. Sør for dette området ble det<br />
meste av partikkeldriften tapt vestover i Norskehavet. Disse resultatene ble <strong>og</strong>så bekreftet gjennom<br />
data fra fangstfordeling av gytemoden hyse. I tillegg finnes det noen gytefelter nærmere kysten,<br />
spesielt i Lofoten. Et gytefelt for hyse på Møre er antatt å tilhøre en mer lokal kystpopulasjon<br />
(Solemdal et al. 1989).<br />
Tidligere målinger av flyteevne på hyseegg som ble innsamlet langs eggakanten vest for<br />
Sveinsgrunnen <strong>og</strong> Malangsgrunnen (Sundby 1984) indikerer at de er noe lettere enn skreieggene.<br />
Dette er bekreftet av nye målinger fra KILO-toktene i mars-april 2012. Ved gyting på 700 m dyp vil<br />
slike egg bruke 4 til 10 dager for å nå overflatelagene. Målinger av nygytte egg indikerer at<br />
gyteforløpet er 2-3 uker seinere enn for skrei. Vi har ikke data som bekrefter en forsinkelse i<br />
gytetidspunktet fra sør til nord, slik som for skrei, men man kan ikke se bort i fra at dette <strong>og</strong>så kan<br />
være gjeldende for hyse.<br />
Larvene går gjennom metamorfose til yngelform når de når en størrelse på 12-15 mm (Bergstad et al.<br />
1987). I siste del av juni ble pelagisk yngel i størrelsesområdet fra 26 til 46 mm observert utenfor<br />
Vesterålen (Wiborg 1960). Fra midten av juli til midten av august ble yngel med størrelser fra 62 til 73<br />
mm observert på hele Finnmarkskysten til Varanger.<br />
Nordøstarktisk hyse karakteriseres av store mellomårlige svingninger i rekrutteringen, større enn det<br />
som er observert for nordøstarktisk torsk. Dette er et generelt trekk for andre bestander av hyse i Nord-<br />
Atlanteren. År med høy temperatur gir oftere sterk rekruttering enn år med midlere temperatur, <strong>og</strong> i år<br />
med lav temperatur forekommer nesten utelukkende svake årsklasse (Landa 2012).<br />
Modellert transport <strong>og</strong> spredning av egg, larver <strong>og</strong> pelagisk yngel gjennom fokusområdet<br />
Gyting i modellen er representert som partikkeldrift fra gytefeltene som vist i Figur 5.5.1. Imidlertid er<br />
gytefelt på vestsiden av Tromsøflaket nedstrøms <strong>og</strong> nord for modellområdet. Drift fra dette gytefeltet<br />
er følgelig ikke tatt med i denne rapporten.<br />
76
Change language