FISKEN og HAVET

transporteres fra et gruntvannsområde til et annet. Artene lyr, rødnebb, lomre, sandflyndre og rødspette
har også sin hovedutbredelse i gruntvannsområder, men forkommer også noe dypere. Rognkjeks
legger egg på bunn nær strandsonen og yngelen tilbringer sitt første leveår nær gyteplassene, før den
vandrer til havs. Den voksne gytefisken er i området kun om våren og forsommeren. Rognkjeks gyter
langs store deler av norskekysten, men fiskeridata tyder på at yttersida av Senja er et spesielt viktig
gytefelt.
Artene torsk, sei, hyse, gråsteinbit, kveite, lange, brosme og kloskate er utbredt over stort
dybdeintervall, men er også vanlige i gruntvannsområdene. For sei og kysttorsk er
gruntvannsområdene spesielt viktig for nullgruppen.
Bunnorganismer
Bunndyr sørger for omsetning og tilbakeføring av sedimentert organisk materiale fra produksjon i
vannsøylen over, den såkalte bentisk-pelagiske kobling. Det skjer ved at frigjorte næringssalter fra
energiomsetning ved bunnen føres tilbake i vannmassene og blir transportert videre tilbake i det øvre
øvre laget for planktonproduksjon ved vertikale strømmer og turbulent diffusjon. De fleste bunndyr
har pelagiske larver som transporteres i de øvre vannlag hvor de utgjør en betydelig del av
dyreplanktonet. De utgjør en viktig fødekilde for dyr som livnærer seg på plankton, inkludert fisk og
fiskelarver. I de nordlige områder er produksjonen i plankton knyttet til en kort periode av året med
høy intensitet og dette gir seg utslag i sterke pulser av organisk materiale som havner på bunnen. Dette
materiale er hovedføden til bunndyr og omdannes til bunndyrbiomasse. Denne biomasse kan utgjøre et
lager av energi og næring som virker dempende på effekten av de store årlige
produksjonssvingningene og virke stabiliserende på næringstilførselen til det marine økosystem via
oppstrømning eller som føde for fisk og andre organismer.
Større bunnfauna-organismer skaper habitat for andre arter som lever ved bunn. Her er koraller
(sjøfjær, hornkoraller og steinkoraller) og svamper de mest betydningsfulle på grunn av størrelse,
romlig kompleksitet og alder på de habitater de tilbyr. Det er vist at disse dyregruppene huser en
mengde assosierte arter, inklusiv fisk, og at de derfor har en viktig rolle i det marine næringsnett og for
marint mangfold.
I området Lofoten, Vesterålen og Troms finnes et unikt og meget variert undersjøisk landskap med
tilhørende bunnfaunabiotoper (Buhl-Mortensen et al 2010 og 2012). I området er den bentiskpelagiske
koblingen ekstra sterk på de grunne bankene hvor bunnfauna og fisk kommer svært nært
hverandre. Videre finnes store korallforekomster i området som representerer et høyt lokalt
biomangfold og viktig habitat for en del fiskearter. I området finnes også en rekke undervannsraviner
som gjestes av hval og som har en spesiell bunnfauna, hvor plankton og andre organiske partikler kan
konsentreres.
Bunndyr er spesielt følsomme for aktiviteter som fysisk påvirker bunnen dette kan dreie seg om
nedslamming, knusing, omveltning av sedimenter eller forurensning. Det er spesielt gjentatt
forstyrrelse av bunnen eller knusing og forurensing av korallrev som vi kunne føre til langvarige
skader. De fleste revene i området (her finnes > 1000 rev - bare på Røstrevet kan det være flere enn
500 enkeltrev) er 6000-9000 år gamle og forurensing eller knusing kan betraktes som en irreversibel
skade.
153 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen