FISKEN og HAVET

1985: ”Oppsummering av torskelarveprosjektene.
Hva var de viktigste resultatene fra torskelarveprosjektene:
• Match/mismatch er en viktig potensiell rekrutteringsmekanisme
• Predasjon er en viktig rekrutteringsmekanisme
• Biologi og fysisk oseanografi må sees i sammenheng, høy temperatur er en nødvendig men
ikke tilstrekkelig betingelse for en god årsklasse
• Vertikalprofilene til torskeegg og larver i første næringsopptak ble studert
• Laboratoriestudier fulgte torskelarvens utvikling
• Det ble vist at gytebestanden kan måles fra eggtokt
• Småskala turbulens er en viktig potensiell rekrutteringsmekanisme
• Kritisk byttedyrtetthet ligger på 5-10 nauplier pr liter
• Maternaleffekter kan ha betydning for rekrutteringen
Mange publikasjoner kom ut av prosjektene, av disse kan nevnes Ellertsen et al. (1980), Ellertsen et al.
(1984), Ellertsen et al. (1989), Solemdal og Ellertsen (1984), Tilseth og Ellertsen (1984).
Figur 2.4: Torskelarve med plommesekk, lengde ca 3,5 mm.
Prosjektet ”Den norske kyststrømmen” ble startet i 1975 etter initiativ fra Norsk oseanografisk komité
(NOK). Prosjektet ga en mye bedre forståelse av den norske kyststrømmen som er transportruten for
egg og larver av våre viktigste fiskebestander. Viktige arbeider i denne sammenhengen er Bjørke
(1981) og Ellertsen et al. (1981).
Etter hvert som oljevirksomheten kom nærmere og ”worst-case” konsekvensene av en ulykke (som
Bravo 22. april 1977) gikk opp for oss på 70-80 tallet, så vi at det var store kunnskapshull når det
gjaldt fordelingen av våre viktigste kommersielle arter på egg- og larvenivået. Dette førte til en
31 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen