FISKEN og HAVET

More documents

Recommendations

Info

Vertikal plassering av gyteprodukter påvirker horisontal transport En rekke av våre fiskebestander vandrer mot strømmen langs Norskekysten for å legge sine egg og la strømmene frakte gyteproduktene tilbake til gunstige oppvekstområder. Eksempelvis vandrer skrei fra Barentshavet til definerte gyteplasser fordelt langs Norskekysten fra Møre til Finmarkskysten, hovedsakelig Lofoten/Vesterålen. Individuell vertikal plassering av egg er dynamisk og avhenger av eggenes tetthet, tetthet av omliggende vannmasser og vertikal miksing. I middel er imidlertid den vertikale fordeling av egg fra de fleste fiskearter eksponentielt avtagende fra overflaten og ned gjennom de øverste 50-100 meter (se faktaboks om vertikal fordeling av egg). Etter klekking overlever fiskelarver på innholdet i plommesekken sin før de selv må skaffe mat. For torskelarver gjelder det de første 4-5 dager. Den videre vertikale plassering av torskelarver varierer da med tilgjengelig lys (dvs. gjennom døgnet og sesongen), temperatur, og fordeling av byttedyr og predatorer (se faktaboks om vertikal fordeling av torskelarver). Det er sannsynlig at denne adferden også varierer mellom individer. Noen er villig til å ta større sjanser ved å plassere seg høyere i vannsøylen, hvor omgivelsene er mer opplyst og hvor byttedyrene letter kan sees. Imidlertid vil det også innebære at visuelle predatorer i samme sjikt lettere ser fiskelarvene. Enkelte larver kan eksempelvis instinktivt velge å plassere seg dypere i vannsøylen. Andre faktorer som kan spille inn er selvsagt hvorvidt larvene er sulten eller mett. Er det lite mat og sulten gnager har man ikke annet valg enn å ta noen sjanser – og det kan vise seg skjebnesvangert. Vertikal plassering påvirker altså larvens lokale vekst og overlevelse. Imidlertid kan det være overraskende for noen at det også påvirker fremtidig vekst og overlevelse simpelthen fordi drivbaner i ulike dyp kan lede i vidt forskjellige retninger. Ved å kombinere numeriske havmodeller med modeller for individuell vertikal fordeling av egg og larver, som tar hensyn til faktorene listet over, er det vist at individer som befinner seg i ulike dyp, men starter fra samme gyteplass, kan ende opp mange titalls kilometer fra hverandre ved ankomst til oppvekstområdene i Barentshavet (Fig 1; Vikebø et al. 2005,2007; Fiksen et al. 2007). Numeriske studier antyder også at egg og larver som driver nær overflaten i større grad enn individer noen titalls meter lenger nede tenderer til å ha drivbaner lengre fra kyst og ende opp lenger vest og nord i Barentshavet. Tilsvarende er imidlertid ikke demonstrert med drivlegemer i sjøen, men observasjonsgrunnlaget er også mangelfullt. Dersom dette er reelt er det en rekke mekanismer som kan ha betydning. Det kan det ha sammenheng med hvordan havet responderer på vindpådrag. Vannmassene driver til høyre for vindretning og denne avbøyingen forsterkes med dypet. Når fremherskende vindretning er fra sørvest, hvilket er tilfelle langs den midtnorske kyst tidlig vår, vil gyteprodukter nede i vannsøylen ha en større avbøyning mot kyst enn gyteproduktene som driver nærmere overflaten. En annen faktor er at strømhastighetene avtar med dypet slik at oppholdstiden langs kysten øker. Sannsynligheten for å henge igjen i roligere vannmasser inn mot kysten som følge av variasjon i styrke og retning på kyststrømmen er dermed høyere lengre nede i vannsøylen. Er dette betydningsfullt? Ja, dersom avstand fra kyst og endestoppet i Barentshavet hvor yngelen bunnslår påvirker miljøeksponering. Observasjoner av byttedyrsfordeling, fiskelarver, turbulens, lys, temperatur m.m. fra lokaliteter i Vestfjorden gjennom flere dager viser at larvene responderer på endringer i miljøet (Kristiansen et al. 2013). Årsak og virkning er imidlertid svært komplisert. Videre studier både av vertikal fordeling av gyteprodukter og strøm i ulike dyp er derfor nødvendig for å forstå detaljene i hvordan dette påvirker horisontal utbredelse fra gyting til yngelen blir stasjonær nær bunn i Barentshavet ca seks måneder senere. 181 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen
Figur 1: Drivbaner for modellerte partikler i ulike dyp (hentet fra Vikebø et al. 2007; Fiksen et al. 2007). Fiskelarvene som driver i ulike faste dyp i venstre panel har også en aktiv horisontal svømming vinkelrett på strømretning med styrke en kroppslengde per sekund. I panelet til høyre har fiskelarvene en aktiv døgnvandring opp om natten og ned om dagen, og grønn drivbane representerer en larve som oppholder seg i de øvre 20 m, blå mellom 20-30 m og rød dypere enn 50 m. 182
Page 1 and 2:
FISKEN og HAVET nr. 3-2013 Kunnskap
Page 4 and 5:
Forord Som ledd i oppdatering av fo
Page 6 and 7:
Sammendrag Bakgrunn for prosjektet
Page 8 and 9:
Figur A: Driftmønster for satellit
Page 10 and 11:
finne de planktoniske byttedyrene s
Page 12 and 13:
Figur F. Tidsforløpet av pelagisk
Page 14 and 15:
landskapsformen de danner og den st
Page 16 and 17:
a b Figur H: Forekomster trollgarnf
Page 18 and 19:
Innholdholdsfortegnelse Forord ....
Page 20 and 21:
finmarchicus) er den viktigste dyre
Page 22 and 23:
store dyp mens på grunnere vann, n
Page 24 and 25:
være jevnt fordelt gjennom hele bl
Page 26 and 27:
2. Historisk oversikt over tidliger
Page 28 and 29:
opvoksende dyr, mens en fattig gyti
Page 30 and 31:
av de klimatiske forholdene. Som ti
Page 32 and 33:
1985: ”Oppsummering av torskelarv
Page 34 and 35:
• Store årsklasser kan komme fra
Page 36 and 37:
3. Nyere undersøkelser av vertikal
Page 38 and 39:
Boehlert (1985) oppgir 10-30 meter
Page 40 and 41:
4. Planktonsystemenes dynamikk Have
Page 42 and 43:
Fiskeegg og larver Reproduksjonen f
Page 44 and 45:
Ontogenese De fleste marine fiskear
Page 46 and 47:
Bunntopografien har en sterk styren
Page 48 and 49:
Vertikale variasjoner i strømmen P
Page 50 and 51:
egrenset de nye, høyoppløste mode
Page 52 and 53:
) a) Figur 5.2.2: Strømhastighet i
Page 54 and 55:
Laboratoriestudier for fylling av s
Page 56 and 57:
Gytevandring Den modne delen av bes
Page 58 and 59:
Figur 5.3.2: Virkningene av langper
Page 60 and 61:
Flytevene og vertikalfordeling av e
Page 62 and 63:
tredje årsak til eggdødelighet er
Page 64 and 65:
(Figur 5.3.4, hentet fra Sundby og
Page 66 and 67:
Gimsøy-snittet være tilstrekkelig
Page 68 and 69:
5.4 Norsk vårgytende sild Historik
Page 70 and 71:
av gytedynamikk (timing og plasseri
Page 72 and 73:
seg mer utover om natten. Gjennomsn
Page 74 and 75:
Ved å summere opp larveposisjon fo
Page 76 and 77:
a) b) Figur 5.4.6: a) Prosentvis fo
Page 78 and 79:
Eggene gytes i perioden 15. mars ti
Page 80 and 81:
a) b) Figur 5.5.2: a) Konsentrasjon
Page 82 and 83:
5.6 Sei Nordøstarktisk sei (Pollac
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
5.7 Øyepål Øyepål (Trisopterus
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
5.8 Blåkveite Blåkveite (Reinhard
Page 92 and 93:
Vertikalfordeling av blåkveiteegg
Page 94 and 95:
5.10 Vanlig uer Vanlig uer (Sebaste
Page 96 and 97:
a) b) Figur 5.10.3: a) Prosentvis f
Page 98 and 99:
Gjennom studie av drivbaner kan vi
Page 100 and 101:
a) b) Figur 5.11.4: a) Oppholdstid
Page 102 and 103:
Figur 5.12.1: Gytefeltene til de ul
Page 104 and 105:
Figur 5.12.2: Konsentrasjon av larv
Page 106 and 107:
6. Bentos og bunnforhold Innledning
Page 108 and 109:
Figur 6.3: Sedimenter i Lofoten-Ves
Page 110 and 111:
Figur 6.5: Bunnstrømforhold utenfo
Page 112 and 113:
Figur 6.7: I renna syd for Vesterå
Page 114 and 115:
Mudderbunn/sedimentasjons bassenger
Page 116 and 117:
Rød-oransje < 100 m Banker på sok
Page 118 and 119:
Figur 6.11: På 2700 meters dyp st
Page 120 and 121:
Sårbare naturtyper En rekke habita
Page 122 and 123:
FAKTABOKS 6.2. KORALL Korallrev og
Page 124 and 125:
Figur 7.1: Kystområdene i Lofoten
Page 126 and 127:
Tabell 7.1: Gjennomsnittsfangst (an
Page 128 and 129:
øker for begge artene langs Langø
Page 130 and 131:
Figur 7.3: Taskekrabbe. Fangstantal
Page 132 and 133: Figur 7.5: Sei. Fangstantall i trol
Page 134 and 135: Figur 7.7: Brosme. Fangstantall i t
Page 136 and 137: Figur 7.9: Lyr. Fangstantall i trol
Page 138 and 139: Figur 7.11: Rødspette. Fangstantal
Page 140 and 141: Figur 7.13: Kloskate. Fangstantall
Page 142 and 143: Figur 7.15: Fangstantall i åleruse
Page 144 and 145: 8. Virkninger av klimaendringer på
Page 146 and 147: generelt sett øke primærproduksjo
Page 148 and 149: 9. Samlet vurdering av nøkkelområ
Page 150 and 151: et kaldere klima kan sannsynlighete
Page 152 and 153: Alle vertikalprofilene av eggene av
Page 154 and 155: transporteres fra et gruntvannsomr
Page 156 and 157: den sørlige halvkule mot det Antar
Page 158 and 159: På de neste sider er det listet pu
Page 160 and 161: Stenevik EK, Nash R, Vikebø FB, Fo
Page 162 and 163: Bjørke, H., Hansen, K. and Sundby,
Page 164 and 165: Ellertsen, B., Fossum, P., Solemdal
Page 166 and 167: Hognestad, P.T. 1969. Forekomst av
Page 168 and 169: Opdal, A.F., Vikebø, F.B. and Fiks
Page 170 and 171: Sundby, S. 1995. Wind climate and f
Page 172 and 173: Wiborg, K.F. 1960. Investigations o
Page 174 and 175: Flyteevne og vertikalfordeling av f
Page 176 and 177: Torskeegg langs motorveier og melke
Page 178 and 179: Figur 1. a) Modellert vertikal ford
Page 180 and 181: Fylling av svømmeblæren hos fiske
Page 184 and 185: Våroppblomstring og tilgang bytted
Page 186 and 187: Knekker egg-gåta til blåkveita Fo
Page 188: Retur: Havforskningsinstituttet, Po
show all

FISKEN og HAVET

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?