Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Flyteevne <strong>og</strong> vertikalfordeling av fiskeegg<br />
Fiskeegg er vertikalt fordelt i ulike dybdelag i sjøen. De kan deles inn i tre hovedgrupper avhengig av<br />
flyteevne <strong>og</strong> vertikal fordeling. Fra gyting til klekking holder de en ganske konstant egenvekt som<br />
følge av den fysiol<strong>og</strong>iske evnen til å regulere den osmostiske trykkforskjellen mellom det salte<br />
sjøvannet <strong>og</strong> det betydelig mindre salte embryoet <strong>og</strong> plommemassen.<br />
Den desidert største gruppen hører til pelagiske egg som betyr at de er lettere enn vannet i sjøens<br />
øverste lag. Derfor vil de flyte opp <strong>og</strong> være konsentrert mot overflaten. Men på grunn av turbulens<br />
som alltid er til stede som følge av vindblanding <strong>og</strong> tidevannsstrøm vil ikke alle eggene flyte på selve<br />
overflaten men være blandet ned i sjøen i varierende grad avhengig av blandingen fra den varierende<br />
vinden. Fiskearter med slike egg i norske farvann er eksempelvis skrei, hyse, sei, lyr <strong>og</strong> øyepål.<br />
Den andre <strong>og</strong> nest største gruppen er mesopelagiske egg som er tyngre enn vannet i overflaten, men<br />
lettere enn bunnvannet. Slike egg vil holde seg svevende nede i dypet på et nivå hvor de er i likevekt.<br />
Eksempel på fiskearter med slike egg er den store kveita <strong>og</strong> de bitte små lysprikkfiskene. Her kan<br />
eggene sveve med nøytral likevekt nede på 200 - 300 m dyp. Her betyr ikke turbulens <strong>og</strong> vindblanding<br />
noe for vertikalfordelingen, men indre bølger som kan være mer enn 100 m høye kan gjøre at eggene<br />
dramatisk svinger opp <strong>og</strong> ned i vannsøylen. Også fjordtorsken har egg som er dykket ned under<br />
overflaten, men da bare rett under det tynne brakkvannslaget i fjordene.<br />
Den siste kategorien er bunnegg som er tyngre enn vannet selv på bunnen. I ferskvann som er mye<br />
lettere enn sjøvannet er det denne kategorien som er det vanlige, men i sjøvann er det bare et lite fåtall<br />
fiskearter som har bunnegg. I våre farvann gjelder det sild <strong>og</strong> lodde. Loddeeggene graves ned i bunnen<br />
slik som lakseegg i elvene. Men de kan blandes litt opp fra bunnen når det er kraftig bunnstrøm.<br />
Sildeeggene blir gytt på bunnens overflate på grove bunnsubstrater, men siden disse er klebrige ligger<br />
de limt til underlaget.<br />
173 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen
Change language