FISKEN og HAVET

• Store årsklasser kan komme fra små gytebestander og små fra store
• Nye forskningsfelt som krever mer innsats ble identifisert
• Betydningen av predasjon som en viktig rekrutteringsmekanisme ble understreket
• Artsspesifikke forskjeller i sårbarhet overfor olje
• Peker på torsk som særlig sårbar på egg og larvestadiet
• Vedlikeholdt og bygget opp tidsserier
Når det gjelder feltundersøkelsene som ble foretatt under HELP, så dreide disse seg i første rekke om
horisontalfordelingen av gyteproduktene. Det ble ikke gjort så mye på vertikalfordeling. Bjørke kjørte
delte trekk i noen år under postlarvetoktene og har skrevet en rapport om vertikalfordelingen av
fiskeyngel utenfor Nord-Norge i juni-august (nr. 40).
Fossum gjorde noen målinger av vertikalfordelingen til hyseegg og loddelarver og en del
undersøkelser av vertikalfordelingen av sildelarver ble gjort under sildelarveundersøkelsene på Møre. I
tillegg til dette skriver Sundby (1990) om faktorer som virker inn på vertikalfordelingen av egg. Det
ble totalt publisert 43 rapporter (42 pluss sluttrapport) i en egen rapportserie under HELP-programmet.
De aller fleste av disse artiklene dreide seg om fordeling av fiskeegg, -larver og yngel. Et annet viktig
arbeid som ble publisert i denne perioden var arbeidet om mikroturbulensens betydning for larvenes
ernæring (Sundby og Fossum 1990).
Mare Nord programmet startet i 1990 og det ble avholdt et seminar for å oppsummere det mot slutten
av 1994. Dette programmet var mer økologisk rettet og en ville studere variasjonene i produksjonen i
de Nordnorske økosystemene. Nordnorske fjorder og kontinentalsokkel er svært produktive med en
næringskjede fra planteplankton og tareskog via dyreplankton og pelagisk fisk og som igjen
opprettholder store bestander av annen fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Produksjonen kan variere en del på
bakgrunn av variasjonen i klimaet på en skala fra år til 10-år. Denne variasjonen virker inn på
rekrutteringen av bl.a sild og lodde som er viktige energibærere gjennom systemet. Det er imidlertid
ikke så lett å se hvordan disse syklusene virker inn på nedbeitingen av tareskogen som var et av de
viktigste temaene en ville belyse gjennom Mare Nord programmet. Det ble avholdt et symposium i
Tromsø på slutten av dette programmet. Viktige artikler derfra var i denne sammenhengen Dragesund
(1995), Johannessen et al. (1995a) og Johannessen et al. (1995b).
Parallelt med Mare Nord programmet startet Småskala turbulensprosjektet. Dette prosjektet skulle vise
at de teoretiske beregningene som var gjort av Sundby i forbindelse med kontaktraten mellom
torskelarven og dens byttedyr ved forskjellige grader av turbulens var riktige. Bakgrunnen til dette var
at en tidligere under ”Torskelarveprosjektet” hadde funnet en viss grad av sammenheng mellom
magefyllingen til torskelarver og byttedyrtettheten ute i sjøen, men ikke så god sammenheng som en
ville ønske. Dersom man inkluderte effekten av vindhastigheten og mikroturbulensen den skapte med i
bildet, falt alle brikkene på plass, og en fant en svært god sammenheng mellom byttedyrtetthet og
magefylling ved en gitt vindstyrke. Dette ville man teste videre med feltundersøkelser. Under dette
prosjektet ble det tatt utallige pumpeprøver av byttedyr og torskelarver i forskjellige dyp, noe som
bidro til et stort materiale og grunnlag for å kunne si noe om vertikalfordelingen til torskelarver i tiden
omkring første næringsopptak.
I hele perioden fra 1965 til i dag har det blitt drevet pre-rekruttundersøkelser ved
Havforskningsinstituttet der 0-gruppeundersøkelser i Barentshavet i august-september er den mest
33 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen