FISKEN og HAVET

More documents

Recommendations

Info

a) b) Figur 5.4.6: a) Prosentvis fordeling av partikler i de tre delområdene. Stiplet linje viser det som samlet går ut av modellområdet i sør og vest, pluss det som går ut på dypt vann (bunndyp større enn 2000 m). b) Konsentrasjon av partikler i område A og B. a) b) Figur 5.4.7: a) Oppholdstid for hver enkelt partikkel. b) Den sorte linjen viser frekvensfordelingen av oppholdstiden til egg/larver som slippes i 20 m dyp, og er et integral av figuren til høyre. 75 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen
5.5 Hyse Hyse (Melanogrammus aeglefinus) er en gadoid art som i større grad enn torsk har sitt habitat nær bunnen, og i større grad enn torsk lever av bunndyr. Men i likhet med torsken kan den også beite pelagisk oppe i vannmassene på større fisk. Nordøstarktisk hyse, Barentshavsbestanden av hyse, har som nordøstarktisk torsk sitt leveområde i Barentshavet og gytefelt ved den nordnorske kontinentalsokkelen. Men leveområdet har en noe mer vestlig fordeling i Barentshavet enn torsken. Levealder kan være opp mot 20 år og maksimal størrelse omtrent 14 kg. Kjønnsmodning skjer mellom 4 og 7 år. Hovedgytefelt er i motsetning til torsken ute langs kontinentalsokkelskråningen. Vest for Røstbanken er det registrert gyting nær bunnen i temperaturlag fra 4-6 o C, mens vest for Tromsøflaket er gytingen registret ned mot 3 o C på dybder mellom 600 og 700 m. Gytefeltene for hyse er i store trekk konsentrert til kontinentalsokkelskråningen fra Tromsøflaket og sørover. Det er blitt registret egg helt sør til Møre (Wiborg 1960), men det viktigste området er nord for Røstbanken. Det er blitt bekreftet gjennom modellstudier av tilbakeberegning av drift til området for fordeling av 0-gruppe yngel (Castaño-Rocio 2012). Her ble det funnet et markant skille ved 67 o 30’N. Sør for dette området ble det meste av partikkeldriften tapt vestover i Norskehavet. Disse resultatene ble også bekreftet gjennom data fra fangstfordeling av gytemoden hyse. I tillegg finnes det noen gytefelter nærmere kysten, spesielt i Lofoten. Et gytefelt for hyse på Møre er antatt å tilhøre en mer lokal kystpopulasjon (Solemdal et al. 1989). Tidligere målinger av flyteevne på hyseegg som ble innsamlet langs eggakanten vest for Sveinsgrunnen og Malangsgrunnen (Sundby 1984) indikerer at de er noe lettere enn skreieggene. Dette er bekreftet av nye målinger fra KILO-toktene i mars-april 2012. Ved gyting på 700 m dyp vil slike egg bruke 4 til 10 dager for å nå overflatelagene. Målinger av nygytte egg indikerer at gyteforløpet er 2-3 uker seinere enn for skrei. Vi har ikke data som bekrefter en forsinkelse i gytetidspunktet fra sør til nord, slik som for skrei, men man kan ikke se bort i fra at dette også kan være gjeldende for hyse. Larvene går gjennom metamorfose til yngelform når de når en størrelse på 12-15 mm (Bergstad et al. 1987). I siste del av juni ble pelagisk yngel i størrelsesområdet fra 26 til 46 mm observert utenfor Vesterålen (Wiborg 1960). Fra midten av juli til midten av august ble yngel med størrelser fra 62 til 73 mm observert på hele Finnmarkskysten til Varanger. Nordøstarktisk hyse karakteriseres av store mellomårlige svingninger i rekrutteringen, større enn det som er observert for nordøstarktisk torsk. Dette er et generelt trekk for andre bestander av hyse i Nord- Atlanteren. År med høy temperatur gir oftere sterk rekruttering enn år med midlere temperatur, og i år med lav temperatur forekommer nesten utelukkende svake årsklasse (Landa 2012). Modellert transport og spredning av egg, larver og pelagisk yngel gjennom fokusområdet Gyting i modellen er representert som partikkeldrift fra gytefeltene som vist i Figur 5.5.1. Imidlertid er gytefelt på vestsiden av Tromsøflaket nedstrøms og nord for modellområdet. Drift fra dette gytefeltet er følgelig ikke tatt med i denne rapporten. 76
Page 1 and 2:
FISKEN og HAVET nr. 3-2013 Kunnskap
Page 4 and 5:
Forord Som ledd i oppdatering av fo
Page 6 and 7:
Sammendrag Bakgrunn for prosjektet
Page 8 and 9:
Figur A: Driftmønster for satellit
Page 10 and 11:
finne de planktoniske byttedyrene s
Page 12 and 13:
Figur F. Tidsforløpet av pelagisk
Page 14 and 15:
landskapsformen de danner og den st
Page 16 and 17:
a b Figur H: Forekomster trollgarnf
Page 18 and 19:
Innholdholdsfortegnelse Forord ....
Page 20 and 21:
finmarchicus) er den viktigste dyre
Page 22 and 23:
store dyp mens på grunnere vann, n
Page 24 and 25:
være jevnt fordelt gjennom hele bl
Page 26 and 27: 2. Historisk oversikt over tidliger
Page 28 and 29: opvoksende dyr, mens en fattig gyti
Page 30 and 31: av de klimatiske forholdene. Som ti
Page 32 and 33: 1985: ”Oppsummering av torskelarv
Page 34 and 35: • Store årsklasser kan komme fra
Page 36 and 37: 3. Nyere undersøkelser av vertikal
Page 38 and 39: Boehlert (1985) oppgir 10-30 meter
Page 40 and 41: 4. Planktonsystemenes dynamikk Have
Page 42 and 43: Fiskeegg og larver Reproduksjonen f
Page 44 and 45: Ontogenese De fleste marine fiskear
Page 46 and 47: Bunntopografien har en sterk styren
Page 48 and 49: Vertikale variasjoner i strømmen P
Page 50 and 51: egrenset de nye, høyoppløste mode
Page 52 and 53: ) a) Figur 5.2.2: Strømhastighet i
Page 54 and 55: Laboratoriestudier for fylling av s
Page 56 and 57: Gytevandring Den modne delen av bes
Page 58 and 59: Figur 5.3.2: Virkningene av langper
Page 60 and 61: Flytevene og vertikalfordeling av e
Page 62 and 63: tredje årsak til eggdødelighet er
Page 64 and 65: (Figur 5.3.4, hentet fra Sundby og
Page 66 and 67: Gimsøy-snittet være tilstrekkelig
Page 68 and 69: 5.4 Norsk vårgytende sild Historik
Page 70 and 71: av gytedynamikk (timing og plasseri
Page 72 and 73: seg mer utover om natten. Gjennomsn
Page 74 and 75: Ved å summere opp larveposisjon fo
Page 78 and 79: Eggene gytes i perioden 15. mars ti
Page 80 and 81: a) b) Figur 5.5.2: a) Konsentrasjon
Page 82 and 83: 5.6 Sei Nordøstarktisk sei (Pollac
Page 86 and 87: 5.7 Øyepål Øyepål (Trisopterus
Page 90 and 91: 5.8 Blåkveite Blåkveite (Reinhard
Page 92 and 93: Vertikalfordeling av blåkveiteegg
Page 94 and 95: 5.10 Vanlig uer Vanlig uer (Sebaste
Page 96 and 97: a) b) Figur 5.10.3: a) Prosentvis f
Page 98 and 99: Gjennom studie av drivbaner kan vi
Page 100 and 101: a) b) Figur 5.11.4: a) Oppholdstid
Page 102 and 103: Figur 5.12.1: Gytefeltene til de ul
Page 104 and 105: Figur 5.12.2: Konsentrasjon av larv
Page 106 and 107: 6. Bentos og bunnforhold Innledning
Page 108 and 109: Figur 6.3: Sedimenter i Lofoten-Ves
Page 110 and 111: Figur 6.5: Bunnstrømforhold utenfo
Page 112 and 113: Figur 6.7: I renna syd for Vesterå
Page 114 and 115: Mudderbunn/sedimentasjons bassenger
Page 116 and 117: Rød-oransje < 100 m Banker på sok
Page 118 and 119: Figur 6.11: På 2700 meters dyp st
Page 120 and 121: Sårbare naturtyper En rekke habita
Page 122 and 123: FAKTABOKS 6.2. KORALL Korallrev og
Page 124 and 125: Figur 7.1: Kystområdene i Lofoten
Page 126 and 127:
Tabell 7.1: Gjennomsnittsfangst (an
Page 128 and 129:
øker for begge artene langs Langø
Page 130 and 131:
Figur 7.3: Taskekrabbe. Fangstantal
Page 132 and 133:
Figur 7.5: Sei. Fangstantall i trol
Page 134 and 135:
Figur 7.7: Brosme. Fangstantall i t
Page 136 and 137:
Figur 7.9: Lyr. Fangstantall i trol
Page 138 and 139:
Figur 7.11: Rødspette. Fangstantal
Page 140 and 141:
Figur 7.13: Kloskate. Fangstantall
Page 142 and 143:
Figur 7.15: Fangstantall i åleruse
Page 144 and 145:
8. Virkninger av klimaendringer på
Page 146 and 147:
generelt sett øke primærproduksjo
Page 148 and 149:
9. Samlet vurdering av nøkkelområ
Page 150 and 151:
et kaldere klima kan sannsynlighete
Page 152 and 153:
Alle vertikalprofilene av eggene av
Page 154 and 155:
transporteres fra et gruntvannsomr
Page 156 and 157:
den sørlige halvkule mot det Antar
Page 158 and 159:
På de neste sider er det listet pu
Page 160 and 161:
Stenevik EK, Nash R, Vikebø FB, Fo
Page 162 and 163:
Bjørke, H., Hansen, K. and Sundby,
Page 164 and 165:
Ellertsen, B., Fossum, P., Solemdal
Page 166 and 167:
Hognestad, P.T. 1969. Forekomst av
Page 168 and 169:
Opdal, A.F., Vikebø, F.B. and Fiks
Page 170 and 171:
Sundby, S. 1995. Wind climate and f
Page 172 and 173:
Wiborg, K.F. 1960. Investigations o
Page 174 and 175:
Flyteevne og vertikalfordeling av f
Page 176 and 177:
Torskeegg langs motorveier og melke
Page 178 and 179:
Figur 1. a) Modellert vertikal ford
Page 180 and 181:
Fylling av svømmeblæren hos fiske
Page 182 and 183:
Vertikal plassering av gyteprodukte
Page 184 and 185:
Våroppblomstring og tilgang bytted
Page 186 and 187:
Knekker egg-gåta til blåkveita Fo
Page 188:
Retur: Havforskningsinstituttet, Po
show all

FISKEN og HAVET

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?