Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
være jevnt fordelt gjennom hele blandingslaget som kan være fra 50 til 100 m dypt. I fjordene er<br />
forholdene noe annerledes. Der gjør brakkvannslaget i overflaten at egg som på kysten er vertikalt<br />
fordelt som pelagiske egg vil være neddykket som bathypelagiske egg under brakkvannslaget. Det<br />
gjelder eksempelvis egg fra kysttorsk som gyter i fjordene.<br />
Etter klekking vil larver fra alle fiskearter, uansett om de som egg befinner seg på bunnen eller i det<br />
bathypeliske sjiktet, befinne seg i det øvre planktonlaget. Det er nødvendig for at larvene skal kunne<br />
finne de planktoniske byttedyrene som alle er fordelt i overflatelagene. Lyset gjør imidlertid at<br />
fiskelarver ofte unngår den aller øverste delen av vannsøylen, spesielt fra 5 m dyp til overflaten, da det<br />
er forbundet med risiko for selv å bli spist når de går opp i det næringsrike overflatelaget (se<br />
temaboksen om vertikalfordeling av fiskelarver ”Opp eller ned? – Å spise eller bli spist”). Mens<br />
larvene lenger sør langs Norskekysten har en mer markant døgnvandring hvor de ofte går mot<br />
overflatelaget om natten, er denne døgnsyklusen mindre markant lenger nord på grunn færre timer<br />
med mørke <strong>og</strong> midnattssol i nord i den aktuelle larve- <strong>og</strong> yngelperiden fra mai måned. Vinden vil til<br />
dels <strong>og</strong>så påvirke vertikalfordelingen av fiskelarvene, men ikke i så sterk grad som for pelagiske egg.<br />
Det generelle sirkulasjonsmønsteret – transportveier, konsentrasjonsområder,<br />
strandingsområder – Horisontale/vertikale konsentrasjonsmekanismer over bankene for<br />
plankton med oppdrift<br />
De to hovedkomponentene av havsirkulasjonen nord for Stad er Kyststrømmen over<br />
kontinentalsokkelen <strong>og</strong> Atlanterhavsstrømmen utenfor langs eggakanten. Ved innløpet til Barentshavet<br />
brer Kystvannet seg ut over Tromsøflaket før det strømmer videre østover langs Finnmarkskysten.<br />
Atlanterhavsstrømmen splittes i to grener nordvest for Tromsøflaket: Nordkappstrømmen dreier<br />
østover inn i Barentshavet, mens den andre grenen fortsetter videre nordover langs egga vest for Vest-<br />
Spitsbergen. Kyststrømmen er hovedåren for transport av egg <strong>og</strong> larver, men noe av transporten<br />
foregår <strong>og</strong>så med Atlanterhavsstrømmen. Bunntop<strong>og</strong>rafien har en sterk styrende virkning på begge<br />
strømmene. Det resulterer i en sterk, ensrettet <strong>og</strong> smal Atlanterhavsstrøm langs eggakanten med<br />
gjennomsnittlig strømhastighet opp mot 50 cm s -1 . Mindre grener av Atlanterhavsvann skjærer inn mot<br />
øst over sokkelen i tverrdypene, spesielt inn de større <strong>og</strong> mer markante dypene som Trænadjupet,<br />
Andfjorddjupet <strong>og</strong> Malangsdjupet (Sundby 1984). Langs vestkanten av Atlanterhavsstrømmen<br />
genereres transiente virvler som bidrar fra tid til annen til å føre deler av egg <strong>og</strong> larver ut i<br />
Norskehavet. Kyststrømmen på innsiden av Atlanterhavsstrømmen brer seg ut over det meste av<br />
sokkelens bredde <strong>og</strong> er svakere enn Atlanterhavsstrømmen, fra 10 til 35 cm s -1 . Banktop<strong>og</strong>rafien<br />
genererer permanente <strong>og</strong> stabile virvler som roterer med urviseren. Mest markante er Haltenbanken,<br />
Trænabanken, Sveinsgrunnen, Malangsgrunnen, Nordvestbanken <strong>og</strong> Tromsøflaket. Også mindre<br />
bankstrukturer ned mot størrelser på 5-10 km i diameter kan ha en slik styrende virkning på strømmen.<br />
Dypområdene mellom bankene danner virvler som sirkulerer mot urviseren. Et belte med sterkere<br />
kyststrøm finnes langs dyprenna vest for skjærgarden utenfor Helgeland (”Helgelands-jetstrømmen”).<br />
En mindre komponent av Kyststrømmen, ca. 10 prosent går inn i Vestfjorden langs østsiden <strong>og</strong><br />
strømmer ut langs Lofotveggen. I de sentrale delene av Vestfjorden er det flere semi-permanente<br />
virvler som tidvis kan rotere med urviseren <strong>og</strong> tidvis mot urviseren (Figur 5.1.3). Virvlene over<br />
bankene er områder hvor egg <strong>og</strong> larver kan konsentreres opp for kortere eller lengre perioder avhengig<br />
av de atmosfæriske forholdene. Det karakteristiske strømbildet fra Møre til Lofoten som beskrevet<br />
over avspeiles godt i driftmønsteret fra satellittposisjonerte drivende bøyer (Sætre 1999) i perioden<br />
1982-1994 (Figur 1.1).<br />
Tidevannets vekslende retning bidrar til å øke spredningen av egg <strong>og</strong> larver, men <strong>og</strong>så til den generelle<br />
transporten nordover langs kysten. I Vestfjorden bidrar de sterke tidevanns-strømmene mellom<br />
23 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen
Change language