FISKEN og HAVET

Alle vertikalprofilene av eggene avbilder den gjennomsnittlige eggfordelingen som er beregnet ved å
balansere oppdriftskreftene som driver eggene til overflaten mot den turbulente vertikale diffusjonen
som blander eggene nedover i dypet. Det er viktig å tolke dette resultatet på korrekt måte: Turbulens i
havet er en høyst dynamisk prosess på samme måte som skyer i atmosfæren. En sky som
tilsynelatende har en fast form kan bestå av stadig nye partikler fra kondensert vann i luften som
strømmer raskt gjennom skyen og som løses opp til klar vanndamp igjen straks luften har passert
gjennom skyen. På samme måte har de enkelte eggene i sjøens øvre lag ingen fast vertikal posisjon
nedover gjennom vannkolonnen. De er i en kontinuerlig roterende bevegelse som i en mixmaster, men
med økende konsentrasjon mot overflaten på grunn av eggenes oppdrift. Eksempelvis viser Figur 5.6.5
fordelingen av hyseegg midt ute på kontinentalsokkelen ved en vindhastighet på 2 m/s (midtre panel,
blå stiplet kurve). Ca. halvdelen (~50 %) av eggene befinner seg i de øverste 5 m av sjøen. Det betyr
ikke at det er de samme identiske eggene som befinner seg her hele tiden, men at 100 % av eggene
befinner seg i 50 % av tiden i de øverste 5 m av sjøen. Derfor vil alle eggene i en viss del av tiden ha
kontakt med overflaten av sjøen, men tiden de tilbringer på overflaten vil avta med økende vind og
turbulens. Det samme prinsippet gjelder selvsagt også for forurensningspartikler med positiv oppdrift.
Det betyr også at økende vind med dypere nedblanding ikke nødvendigvis vil gi lavere eksponering og
kontaktrate mellom egg/larver og forurensningspartikler, fordi også forurensingspartiklene vil blandes
tilsvarende ned i sjøen på tilsvarende måte som eggene (Sundby 1997), og fordi økt turbulens også
øker kontaktraten mellom partiklene (Rothschild og Osborn 1988; Sundby og Fossum 1990; Pecseli et
al. 2011).
Det samme grunnleggende prinsippet om vertikalbevegelse for fiskeegg som beskrevet over gjelder i
samme grad for larvene, men oppholdstiden i overflatelagene vil være kortere enn for de pelagiske
eggene, fordi larvene har en dypere fordeling enn eggene. Kunnskapen om vertikalfordeling av
fiskelarver må hentes fra torsk og sild, siden dette er de eneste artene hvor det finnes mer omfattende
kunnskap om vertikalfordelingen (Kristiansen et al. 2013; Ferreira et al 2012). De prinsipielle
mekanismene som styrer vertikalfordelingen av torskelarvene som lys og byttedyrskonsentrasjon og
turbulens er imidlertid allmenngyldige prinsipper som også må ligge til grunn for fiskelarver fra andre
arter. I mangel av kunnskap for de øvrige artene må det derfor antas at vertikalfordelingen av andre
arter har samme kvalitative trekk, selv om de ikke kan antas å være helt like. Den viktigste ulikheten
mellom arter vil være styrt av eventuelle forskjeller i byttedyrspreferanser og evne til vertikalvandring.
Faktaboksen for vertikalfordeling av torskelarver viser at det vertikale tyngdepunktet for larvene
svinger mellom overflaten og 30 m dyp og med en gjennomsnittlig dybde på 15 m. Videre vises det at
de ligger nærmere overflate når vindblandingen er lav og når det er skumring og mørke. Det er
normalt høyere byttedyrskonsentrasjoner nær overflatelaget, men siden også risikoen for at larvene
selv blir spist er høyere i overflatelaget vil valg av vertikal posisjon være en balanse mellom å spise og
bli spist. Det er også en annen mekanisme enn næringssøk som vil drive fiskelarver til overflaten.
Enkelte arter har larver som er avhengige av å svelge luft for å fylle svømmeblæren. Det gjelder
spesifikt arter som brisling og sild (faktaboks om fylling av svømmeblære).
Det kan konkluderes med at fiskelarver og pelagisk yngel er fordelt i det øvre pelagiske laget mellom
30 m dyp og overflaten gjennom hele den pelagiske driftfasen. Tyngdepunktet i fordelingen av larver
kan svinge mellom hele dette dybdesjiktet, mens gjennomsnittlig dybde over tid vil ligge på ca. 15 m
dyp. De enkelte individene pendler opp og ned i vannsøylen avhengig av individenes akutte behov når
det gjelder næringsopptak og unnvikelse av predatorer. Larvene må derfor anses for å være svært
sårbare overfor ulike typer forurensning fra overflaten. Økende vindblanding og turbulens vil fordele
larvene jevnere ut gjennom vannsøylen, men de samme mekanismene vil også fordele
151 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen