FISKEN og HAVET

More documents

Recommendations

Info

den sørlige halvkule mot det Antarktiske kontinentet. Men i disse andre våroppblomstringsområdene finnes ikke egg-, larve- og yngelområder med en slik konsentrasjon som i Lofoten og Vesterålen. Det finnes imidlertid andre områder i verdenshavet med like høy og til dels høyere fiskeproduksjon. Det er de store oppstrømningsøkosystemene (Humboldtstrømmen utenfor Chile-Peru; Benguleastrømmen utenfor Namibia og Sør-Afrika, samt Kanaristrømmen utenfor Nordvest-Afrika). Men her er til gjengjeld den årlige produksjonssyklusen helt forskjellig med planktonproduksjon og gyting største delen av året. Mens gytingen i våroppblomstringssystemer er avgrenset til 2 måneder er det i de store oppstrømingssystemene kun 2 måneder i året at gyting ikke forekommer. Derfor er risikoen fra en eventuell akutt forurensningssituasjon betydelig lavere i disse andre høyproduktive områdene. 155 KILO KunnskapsInnhenting Barentshavet–Lofoten–Vesterålen
10. Samarbeidende prosjekter inkludert liste over vitenskapelige publikasjoner, doktorgrader, hovedfagsoppgaver og rapporter som er gjennomført i samarbeid med KILO Prosjektet KILO ble startet opp i november/desember 2011 og ble avsluttet 1. mars 2013. Med en prosjektperiode avgrenset til 15 måneder, hvor også egne laboratorieundersøkelser, feltundersøkelser og modellutvikling har vært en del av aktiviteten, har det i stor grad vært nødvendig å utnytte forskere med omfattende og lang erfaring innen forskning på fiskens tidlige stadier. Det har blitt oppsummert og syntetisert tidligere omfattende kunnskap om fiskens tidligste stadier. I tillegg er det utnyttet ny kunnskap fra prosjekter som har løpt parallelt med KILO. De samarbeidende prosjektene har vært BIOWAVE, et Forskningsråds-finansiert samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, Det norske meteorologiske institutt og Geofysisk institutt, - Universitetet i Bergen. Der hvor det studeres energioverføringen fra atmosfære til hav og hvordan dette påvirker vertikalblandingen av pelagiske fiskeegg. Videre har det vært nært samarbeid med to dr.gradsprosjekter. I prosjektet ”Connectivity among subpopulations of Norwegian Coastal cod” er det studert separasjonsmekanismene i den tidlige egg og larvefasen mellom skrei og ulike nordnorske kysttorskbestander. Prosjektet har vært støttet av Bjerknes senter for klimaforskning med Mari Myksvoll som doktorgradsstudent. Disputas ble gjennomført i april 2012. I prosjektet ” Theoretical and experimental studies of Atlantic cod (Gadus morhua L.) egg buoyancy within a metapopulation framework” er det studert de grunnleggende biologiske og fysiske prosessene som bestemmer flytevne for fiskeegg, spesielt torsk. Prosjektet har vært støttet av det koreanske forskningsfondet og Havforskningsinstituttets to forskningsprogrammer for Biologiske mekanismer og Klima-fisk med Kyung-Mi Jung som doktorgradsstudent. Disputas ble gjennomført i oktober 2012. Det har vært et nært samarbeid mellom de to doktorgradsprosjektene. Videre er det gjennomført to mastergradsprosjekter som har bidratt direkte inn i KILO når det gjelder kunnskap om nordøstarktisk hyse. Begge studentene ble uteksaminert i juni 2012. Rocio Castaño-Primo gjennomførte mastergradsprosjektet ”A model approach to the spawning grounds and early life history of Northeast Arctic haddock (Melanogrammus aeglefinus)” hvor gytefeltene om nordøstarktisk hyse ble beregnet ut i fra observerte fordelinger og 0-gruppe hyse. Camilla S. Landa gjennomførte mastergradsprosjektet “Geographical distribution and abundance of Northeast Arctic haddock (Melanogrammus aeglefinus) in a fluctuating climate” hvor virkningene av klimaendringer på fordling av nordøstarktisk hyse ble analysert. Et pågående mastergradsprosjekt med Martin S. Jørgensen som student har bidratt i KILO når det gjelder måling av flyteevne på egg fra hyse, sei, lyr, øyepål og lysprikkfisk samt beregning av vertikalfordeling av eggene. Det er første gang flyteevne er blitt målt på flere av disse artene. 156
Page 1 and 2:
FISKEN og HAVET nr. 3-2013 Kunnskap
Page 4 and 5:
Forord Som ledd i oppdatering av fo
Page 6 and 7:
Sammendrag Bakgrunn for prosjektet
Page 8 and 9:
Figur A: Driftmønster for satellit
Page 10 and 11:
finne de planktoniske byttedyrene s
Page 12 and 13:
Figur F. Tidsforløpet av pelagisk
Page 14 and 15:
landskapsformen de danner og den st
Page 16 and 17:
a b Figur H: Forekomster trollgarnf
Page 18 and 19:
Innholdholdsfortegnelse Forord ....
Page 20 and 21:
finmarchicus) er den viktigste dyre
Page 22 and 23:
store dyp mens på grunnere vann, n
Page 24 and 25:
være jevnt fordelt gjennom hele bl
Page 26 and 27:
2. Historisk oversikt over tidliger
Page 28 and 29:
opvoksende dyr, mens en fattig gyti
Page 30 and 31:
av de klimatiske forholdene. Som ti
Page 32 and 33:
1985: ”Oppsummering av torskelarv
Page 34 and 35:
• Store årsklasser kan komme fra
Page 36 and 37:
3. Nyere undersøkelser av vertikal
Page 38 and 39:
Boehlert (1985) oppgir 10-30 meter
Page 40 and 41:
4. Planktonsystemenes dynamikk Have
Page 42 and 43:
Fiskeegg og larver Reproduksjonen f
Page 44 and 45:
Ontogenese De fleste marine fiskear
Page 46 and 47:
Bunntopografien har en sterk styren
Page 48 and 49:
Vertikale variasjoner i strømmen P
Page 50 and 51:
egrenset de nye, høyoppløste mode
Page 52 and 53:
) a) Figur 5.2.2: Strømhastighet i
Page 54 and 55:
Laboratoriestudier for fylling av s
Page 56 and 57:
Gytevandring Den modne delen av bes
Page 58 and 59:
Figur 5.3.2: Virkningene av langper
Page 60 and 61:
Flytevene og vertikalfordeling av e
Page 62 and 63:
tredje årsak til eggdødelighet er
Page 64 and 65:
(Figur 5.3.4, hentet fra Sundby og
Page 66 and 67:
Gimsøy-snittet være tilstrekkelig
Page 68 and 69:
5.4 Norsk vårgytende sild Historik
Page 70 and 71:
av gytedynamikk (timing og plasseri
Page 72 and 73:
seg mer utover om natten. Gjennomsn
Page 74 and 75:
Ved å summere opp larveposisjon fo
Page 76 and 77:
a) b) Figur 5.4.6: a) Prosentvis fo
Page 78 and 79:
Eggene gytes i perioden 15. mars ti
Page 80 and 81:
a) b) Figur 5.5.2: a) Konsentrasjon
Page 82 and 83:
5.6 Sei Nordøstarktisk sei (Pollac
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
5.7 Øyepål Øyepål (Trisopterus
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
5.8 Blåkveite Blåkveite (Reinhard
Page 92 and 93:
Vertikalfordeling av blåkveiteegg
Page 94 and 95:
5.10 Vanlig uer Vanlig uer (Sebaste
Page 96 and 97:
a) b) Figur 5.10.3: a) Prosentvis f
Page 98 and 99:
Gjennom studie av drivbaner kan vi
Page 100 and 101:
a) b) Figur 5.11.4: a) Oppholdstid
Page 102 and 103:
Figur 5.12.1: Gytefeltene til de ul
Page 104 and 105:
Figur 5.12.2: Konsentrasjon av larv
Page 106 and 107: 6. Bentos og bunnforhold Innledning
Page 108 and 109: Figur 6.3: Sedimenter i Lofoten-Ves
Page 110 and 111: Figur 6.5: Bunnstrømforhold utenfo
Page 112 and 113: Figur 6.7: I renna syd for Vesterå
Page 114 and 115: Mudderbunn/sedimentasjons bassenger
Page 116 and 117: Rød-oransje < 100 m Banker på sok
Page 118 and 119: Figur 6.11: På 2700 meters dyp st
Page 120 and 121: Sårbare naturtyper En rekke habita
Page 122 and 123: FAKTABOKS 6.2. KORALL Korallrev og
Page 124 and 125: Figur 7.1: Kystområdene i Lofoten
Page 126 and 127: Tabell 7.1: Gjennomsnittsfangst (an
Page 128 and 129: øker for begge artene langs Langø
Page 130 and 131: Figur 7.3: Taskekrabbe. Fangstantal
Page 132 and 133: Figur 7.5: Sei. Fangstantall i trol
Page 134 and 135: Figur 7.7: Brosme. Fangstantall i t
Page 136 and 137: Figur 7.9: Lyr. Fangstantall i trol
Page 138 and 139: Figur 7.11: Rødspette. Fangstantal
Page 140 and 141: Figur 7.13: Kloskate. Fangstantall
Page 142 and 143: Figur 7.15: Fangstantall i åleruse
Page 144 and 145: 8. Virkninger av klimaendringer på
Page 146 and 147: generelt sett øke primærproduksjo
Page 148 and 149: 9. Samlet vurdering av nøkkelområ
Page 150 and 151: et kaldere klima kan sannsynlighete
Page 152 and 153: Alle vertikalprofilene av eggene av
Page 154 and 155: transporteres fra et gruntvannsomr
Page 158 and 159: På de neste sider er det listet pu
Page 160 and 161: Stenevik EK, Nash R, Vikebø FB, Fo
Page 162 and 163: Bjørke, H., Hansen, K. and Sundby,
Page 164 and 165: Ellertsen, B., Fossum, P., Solemdal
Page 166 and 167: Hognestad, P.T. 1969. Forekomst av
Page 168 and 169: Opdal, A.F., Vikebø, F.B. and Fiks
Page 170 and 171: Sundby, S. 1995. Wind climate and f
Page 172 and 173: Wiborg, K.F. 1960. Investigations o
Page 174 and 175: Flyteevne og vertikalfordeling av f
Page 176 and 177: Torskeegg langs motorveier og melke
Page 178 and 179: Figur 1. a) Modellert vertikal ford
Page 180 and 181: Fylling av svømmeblæren hos fiske
Page 182 and 183: Vertikal plassering av gyteprodukte
Page 184 and 185: Våroppblomstring og tilgang bytted
Page 186 and 187: Knekker egg-gåta til blåkveita Fo
Page 188: Retur: Havforskningsinstituttet, Po
show all

FISKEN og HAVET

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?